Hopp utti, vannet er varmt!
Av Agnes Lenz Mathiasen, praktikant i Europabevegelsen. Denne artikkelen var først på trykk i Fædrelandsvennen.
Norge står i en unik posisjon. Badevannet er testet av gode naboer, og med et klart resultat: 83 prosent av folket i nordiske EU-land mener at de har tjent på EU-medlemskapet.
Bilde: Camille Minouflet/Europabevegelsen
I Norden har vi lenge forstått styrken av nært samarbeid. Da vi i 1962 skrev under Helsingforsavtalen, også kjent som «Nordens grunnlov», var det med mål om å fremme det tette fellesskapet vi opplever i vår verdensdel: Vi nordboere er sterkest når vi samarbeider.
Derfor samarbeider vi på områder som kultur og forskning, men også i lovarbeidet hvor vi forsøker å samkjøre ulike bestemmelser. Overgangen fra et nordisk land til et annet skal ha færrest mulige hindre. Det skal være enkelt å bo i Norden.
Helsingforsavtalen er en god påminnelse om den tilliten som har oppstått mellom våre land. Vi lytter til hverandre og representerer hverandre i internasjonale fora. Når et land innfører en ny lov, så følger de andre etter – for når noe lykkes hos en nabo, så lykkes det også for oss.
Derfor kan det fremstå paradoksalt at den nordiske suksesshistorien i EU ikke påvirker nordmenns syn på unionen. Joda, vi er forskjellige land, men når et så stort flertall er tilfredse med EU, så bør det ringe noen bjeller.
Selvfølgelig skal man ikke hoppe i med lukkede øyne. Men når Europadebatten kan være vanskelig å navigere, er det være lurt å se til naboene. Tre land som vi ellers sammenligner oss med på alle parametere.
Både dansker, svensker og finner har tjent på medlemskapet.
Den svenske regjeringen estimerer at det indre markedet skaper omtrent 300 milliarder svenske kroner hvert år – altså en stor gevinst i forhold til en bruttomedlemsavgift på ca. 41 milliarder SEK (der 16 milliarder går tilbake i form av støtte fra EU, noe som gjør den reelle prisen for medlemskap enda lavere).
Det er ikke bare Sverige som vinner; Finland har opplevd en 67 prosent vekst i BNP etter å ha blitt medlem av unionen.
Også danskene er svært tilfredse: «Det danske EU-medlemskapet har vært en ubetinget økonomisk suksess» skriver Dansk Industri i en analyse fra mars 2023.
Men kanskje viktigst av alt: Alle tre er med på å bestemme over Europas fremtid.
EØS har gitt Norge mange av de samme godene. Viktigst av alt adgangen til det indre markedet. Men i motsetning til våre naboer, er vi ikke med på å vedta de lovene vi forplikter oss til å følge.
1972 var et Europa-år for Danmark. 2026 kan bli et Europa-år for Norge. Men i motsetning til Danmark, kan Norge høste fruktene av sine naboers erfaringer. Norge står i en unik posisjon for å velge fellesskapet.