Europabevegelsens politiske program ble vedtatt på landsmøtet i 2025 og gjelder for perioden 2025-2027

Tryggere sammen i Europa

1. Innledning - ja til Europa

Det er krig i Europa. Kontinentet står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det krever at europeiske land står sammen – ikke hver for seg. 

Fred, frihet, demokrati og velstand kommer ikke av seg selv. Europabevegelsen ble stiftet i kjølvannet av andre verdenskrig for å sikre varig fred gjennom forpliktende samarbeid mellom europeiske folk og land.

Gjennom årene har Den europeiske union (EU) utviklet seg til Europas viktigste arena for politikkutvikling. Beslutningene som fattes her har stor betydning også for Norge. I dag samles 27 medlemsland i EU, og områdene det samarbeides på utvikles i takt med samfunnets behov. Flere europeiske land ønsker medlemskap, noe som understreker EUs sentrale rolle i Europa.

Vi i Europabevegelsen er grunnleggende positive til europeisk samarbeid fordi de beste løsningene etableres gjennom dialog og konstruktiv meningsutveksling. Det er i Europa vi finner vårt viktigste verdifellesskap, og forsvar av menneskerettigheter, demokrati og vår egen samfunnsmodell.

Den Europeiske Union er et politisk prosjekt i stadig utvikling og et nødvendig fundament å bygge videre på. Vårt ja til Europa betyr et ja til norsk deltakelse i videre utvikling av dette fellesskap med alle de muligheter og utfordringer det innebærer. Vi ønsker Norge som medlem i EU og som en aktiv bidragsyter når Europas framtid skal meisles ut.

Norge har i tiår vært en drivkraft for menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder og bærekraftig utvikling i Europa. Et aktivt norsk engasjement gjør Europa sterkere – og gjør oss tryggere hjemme.  

Europabevegelsen mener at:

• EU er svært viktig for Norge og Europa

• Norge må stå opp for et samarbeidende og forent Europa

• Kunnskapen i det norske samfunnet om EU, Europa og vår felles tilknytning må økes

2. Ja til europeiske verdier

Det handler om verdier. EU er vårt naturlige verdifellesskap hvor frihet, demokrati, likhet, rettsstat og respekt for menneskets verdighet og menneskerettighetene står sentralt. Verdiene er forankret i Lisboa-traktaten og EUs pakt for grunnleggende rettigheter.

EU har lenge vært en drivkraft for demokrati og rettssikkerhet. Søkerland og nye medlemsland må vise at de fyller krav til demokrati, rettsstat, ytringsfrihet og korrupsjonsbekjempelse. EU må stille tydeligere krav til medlemslandene om å følge de grunnleggende verdiene, og aktivt bruke tilgjengelige virkemidler mot illiberale regjeringer som bryter med EUs grunnverdier.

Et trygt og ordnet arbeidsliv, hvor retten til å organisere seg og delta i fagforeninger er reell, står sentralt i det europeiske verdifellesskapet. Disse prinsippene er viktige for å sikre sosial trygghet, likestilling og rettferdighet for arbeidstakere på tvers av landegrensene.

Europabevegelsen mener at:

• EU må stille større krav til medlemsland som bryter med EUs grunnverdier

• Norge må stille strenge krav til demokrati og rettsstat ved tildeling av EØS-midler

• Norge må være en pådriver for felles europeiske sanksjoner mot regimer som utfordrer europeisk suverenitet eller bryter fundamentale menneskerettigheter

• Norge må være en pådriver for et ordnet arbeidsliv og sterke arbeidstakerrettigheter i Europa
  

3. Norge og Europa - ja til medlemskap

EU har forandret seg mye siden 1994. Blant annet er en rekke nye politikkområder inngått i EU-samarbeidet. For å bøte på dette har Norge inngått omtrent 100 avtaler med EU på forskjellige områder som ligger utenfor EØS.  I tiden framover kommer skillet mellom EU og EØS til å bli tydeligere. EU-samarbeidet er under kontinuerlig utvikling, mens EØS-avtalen er fastlåst i rammene som ble lagt på 90- tallet. Selv om andre avtaler mellom Norge og EU bøter noe på dette, framstår vårt samarbeid med EU utenfor EØS som ikke forutsigbart.

Så lenge Norge står utenfor EU, har vi ingen som ivaretar interessene våre når EUs institusjoner fremforhandler felles løsninger. I påvente av medlemskap må vi verne om EØS-avtalen, som er vår eneste reelle alternative tilknytningsform samt utvide samarbeidet med EU på områder som faller utenfor EØS-avtalen.

Selv om EØS-avtalen er utilstrekkelig, gir den oss en trygg og forutsigbar institusjonell tilknytning til EU og sikrer nordmenn rettigheter i Europa. Det påhviler Norge et ansvar for å vedlikeholde avtalen ved å oppfylle våre forpliktelser til å innføre EØS-relevante rettsakter. Dette fordi Norge er tjent med å overholde internasjonale avtaler, og rent strategisk fordi vi er helt avhengige av et godt forhold til EU.

Vi har forpliktelser uten medbestemmelse – lover og regler som gjelder i Norge, vedtas i EU uten at nordmenn har stemmerett når beslutningene tas. For å kunne være med å forme fremtiden til vårt kontinent og delta i de viktigste beslutningene, mener Europabevegelsen at et fullverdig norsk EU-medlemskap er en nødvendighet. Verden har endret seg mye siden 1994, og tiden er moden for en ny debatt med sikte på folkeavstemning om EU.

Som samfunn vet vi altfor lite om forskjellen på EØS og EU. Selv om EU er den viktigste møteplassen på vårt kontinent, undervises det knapt om temaet i skolen. Konsekvensen er at folk blir usikre på hva EU gjør, hvordan EU fungerer og hvilken betydning EU faktisk har for livene våre.

Derfor trenger vi en utredning av fordelene og ulempene ved EU-medlemskap. Ved en framtidig EU-søknad, kan utredningen brukes til å legge en strategi for å maksimere gevinsten ved medlemskap og minimere ulempene. Vi ønsker en åpen samfunnsdebatt om EU, og at folk skal vite hva de får ved et medlemskap og konsekvensene ved å stå utenfor. En avtale med EU, som beskriver konkrete løsninger for viktige saker for Norge, må på plass før folkeavstemning.

Europabevegelsen mener at:

• Norge best kan ivareta sine interesser gjennom EU-medlemskap

• Norge må hegne om og vedlikeholde EØS-avtalen i påvente av EU-medlemskap

• Norge må overholde forpliktelsene i avtalene våre med EU og redusere etterslepet av EØS-relevante rettsakter

• Norge må forberede en ny EU-søknad innen 2030

• Regjeringen må utrede forskjellen mellom Norges nåværende tilknytning til EU og fullverdig EU-medlemskap, inkludert fordelene og ulempene av norsk EU-medlemskap, med et særlig henblikk på erfaringer fra våre nordiske naboland

• Norge må styrke undervisningen og informasjonen om EU og EØS-avtalen i skolen, og i samfunnet for øvrig, for å sikre at fremtidige generasjoner kan ta informerte valg.

4. Trygghet i en urolig verden

I en tid med globale kriser, uforutsigbare autoritære trusler og økende usikkerhet, er det ikke bare klokt – det er nødvendig – at Norge tar del i det europeiske fellesskapet fullt ut.

Russland har invadert Ukraina og det pågår hybride angrep mot andre europeiske land, inkludert Norge. Sikkerhetsbildet er dramatisk endret på få år, noe som har tydeliggjort hvor avgjørende det er med sterke, forpliktende fellesskap i Europa. NATO og EU har så langt utfylt hverandre i responsen på krigen, samtidig stilles det spørsmål i hvor stor grad vi kan lene oss på USA i sikkerhetspolitiske spørsmål.

Sikkerhet handler om mer enn militær beredskap. Det handler også om totalberedskap, og angår områder som infrastruktur, kommunikasjon, matproduksjon, helse og krisehåndtering.

Norge har et særskilt ansvar i nordområdene. Økt russisk nærvær og aktivitet er ventet -- fra overfiske i Barentshavet til økt virksomhet på Svalbard. Russiske tiltak vil kunne utfordre norsk suverenitet og Svalbardtraktaten, og omfatte infrastruktur med militær, romfarts- og overvåkingsverdi. Slike aktiviteter faller utenfor NATOs mandat, og Norge kan ikke håndtere dem alene. EU-medlemskap vil styrke vår evne til å motstå uønsket russisk aktivitet.

Romfart og tilknyttet teknologi får økende militær betydning. Europeisk forsvarssamarbeid utenfor NATO vokser, med utvikling av felles standarder og kommunikasjonsplattformer som reduserer avhengigheten av USA. EØS dekker ikke dette feltet -- norsk EU-medlemskap er nødvendig for å sikre innflytelse og deltakelse.

Den digitale hverdagen fører med seg nye utfordringer knyttet til overvåking, manipulasjon, kunstig intelligens, personvern og informasjonssikkerhet, utfordringer som ikke kan løses av enkeltland. En tettere befolket verden og endret klima øker risiko for nye sykdommer og pandemier, og sårbare forsyningskjeder gir mangler på viktige produkter som legemidler og medisinsk utstyr.

EU har vist ønske og evne til å styrke Europas næringsliv for å sikre medlemslandenes tilgang til teknologi og militær utrustning og viktige råvarer. EUs helseunion skal sikre EUs befolkning tilgang til nødvendige legemidler, vaksiner og medisinsk utstyr i en ny pandemi. I dag står Norge utenfor dette samarbeidet. Dette gjør oss sårbare i møte med grensekryssende helsekriser, hvor EU spiller en viktig rolle for blant annet forsyningssikkerheten av utstyr og medisiner.

Den grensekryssende kriminaliteten er økende. Samtidig er det i økende grad nødvendig å innhente bevis fra andre land for å etterforske kriminalitet begått i Norge. Dette gjelder særlig digitale bevis. EU har utviklet, og utvikler, regelverk for å styrke politi- og påtalesamarbeidet og forenkle prosedyrene for å innhente bevis utenfor sitt eget land. Norge deltar i deler av dette samarbeidet gjennom Schengen-avtalen og har også inngått enkelte bilaterale avtaler på justisområdet, men dette er ikke tilstrekkelig for å gi norske myndigheter de redskapene de trenger for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Dette samarbeidet er nødvendig for å bekjempe alvorlig grensekryssende kriminalitet, og for å sikre tilgang til digitale bevis.

EU utvikler felles strategier og mekanismer på alle disse områdene – og det er nettopp gjennom fellesskapet at små land som Norge kan få reell innflytelse og beskyttelse.

Europabevegelsen mener at:

• Norge og Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet

• EUs kollektive sikkerhetsmekanisme vil gjøre Norge tryggere

• Norsk medlemskap i EU og NATO utfyller hverandre

• Norge bør utvide sitt samarbeid med EU på det justispolitiske område
  

5. Ja til samråderett

Europa består av små og mellomstore land. Selv EUs mest folkerike land, Tyskland, utgjør knapt 1 prosent av verdens befolkning. Hver for oss er vi for små til å ivareta felles interesser og verdier, men når Europa står samlet utgjør vi et økonomisk marked og en maktblokk på størrelse med Kina eller USA. Dermed kan europeiske land utøve samråderett på områder hvor selvråderetten tidligere har gått tapt. For eksempel er det umulig for Norge å stå opp mot de store techgigantene på egenhånd, men gjennom det europeiske fellesskapet kan vi stille krav til disse selskapene.

Europabevegelsen mener at:

• EU verner om medlemslandenes suverenitet, og særlig små land, som er mer utsatt i det globale stormaktsspillet

• EU-medlemskap gir Norge verdifull samråderett

• Samråderetten styrker europeiske lands evne til å ivareta sine interesser

6. Klima, miljø og natur

EU er en pådriver innenfor klima, natur og miljø. Konsekvensene av økte klimagassutslipp, nedbygging av natur, sårbare økosystemer, og tap av biologisk mangfold er utfordringer på tvers av landegrenser. Derfor må også løsningene komme gjennom samarbeid mellom land.

EUs klimalov fra 2021 slår fast at Europa skal bli verdens første klimanøytrale verdensdel innen 2050. Her ligger det også mange muligheter for norsk næringsliv, men politikken utformes i raskt tempo uten at Norge får være med på tiltaksutformingen som vi uansett må følge gjennom EØS-avtalen.

Det tjener ikke bare norsk forsyningssikkerhet at vi er koblet på det europeiske energi- og strømmarkedet, men det bidrar også til at vi ikke trenger å bygge ned mer natur i Norge for å få nok energi til husholdninger og næringsliv. Norsk energi gjør det mulig for våre alliansepartnere å kutte utslipp.

Gitt den nåværende geopolitiske situasjonen hvor Russland aktivt har brukt energiforsyning som våpen, mener Europabevegelsen at Norge må opprettholde sin posisjon som trygg og stabil energileverandør til det Europeiske kontinentet.

Europabevegelsen mener at:

• Norge må være en aktiv deltaker i utviklingen av nye klima- og naturregler

• Norge må støtte opp under EUs klima- og naturambisjoner

• Norge må delta i EUs klimasamarbeid inkludert EUs klimatoll (CBAM) og arbeidet for en rettferdig omstilling

• Norge må opprettholde sin posisjon som trygg og stabil energileverandør til det Europeiske kontinentet.

• Norge må styrke kraftsamarbeidet med EU for å kutte utslipp, spare naturen og sikre forsyningssikkerhet.
  

7. Ja til demokrati og medbestemmelse

EU er det eneste internasjonale samarbeidet hvor innbyggerne velger sine representanter direkte gjennom demokratiske valg. Det europeiske demokratiet er under utvikling, og EU har over tid styrket sine demokratiske prosesser. Norge har lange demokratiske tradisjoner og bør være en aktiv bidragsyter til å støtte opp om og styrke det europeiske demokratiet.

Som fullverdig EU-medlem ville Norge deltatt i EUs samarbeidsorganer på lik linje som andre medlemsland. Dette innebærer at nordmenn hvert femte år kunne stemt fram hvem som skal representere oss i Europaparlamentet. Norske regjeringsmedlemmer ville deltatt i EUs ministerråd med full stemmerett. Norsk ville blitt et offisielt språk i EU og nordmenn ville fått mer direkte påvirkningskanaler inn i EU. EU-kommisjonen ville fått et medlem fra Norge, og det ville gitt større norsk tilstedeværelse i den europeiske forvaltningen og domstolene. Med jevne mellomrom ville Norge ledet EUs roterende formannskap og relevante EU-byrå kunne blitt lokalisert til Norge.

Europabevegelsen mener at:

• Norge bør bli medlem av EU for å sikre reell medbestemmelse og demokratiske rettigheter for norske borgere

8. Ja til en trygg og enkel hverdag

EU handler også om å gjøre hverdagen vår enklere. For eksempel er det takket være EU at vi kan bruke mobiltelefonen uten ekstra kostnader i EU eller at det finnes én felles ladestandard. EU stiller høye krav til kvaliteten på vannet i springen, maten vi spiser, leketøyene til barna og trafikksikkerheten på veiene våre.

Uten EØS-avtalen måtte vi enten ha brukt flere ressurser i det norske byråkratiet for å gjøre den samme jobben, eller akseptert utdatert lovgivning eller lavere standarder innenfor viktige områder som mattrygghet, forbrukerrettigheter, digitale rettigheter, helserettigheter, konkurranseregler og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Ved å utforme felles europeisk lovgivning kan vi fjerne unødvendige barrierer og byråkrati mellom europeiske land. Både bedrifter, arbeidstakere, forbrukere og studenter nyter godt av felles standarder som gjør handel, reising og samarbeid enklere. Den frie bevegelsen av varer, tjenester, personer og kapital gir oss et større marked, flere muligheter og bedre valgfrihet.

Det er mindre byråkratisk med én felles regel enn 27 forskjellige regler. Samtidig er det viktig å hindre at EU regulerer mer enn nødvendig. Nærhetsprinsippet i EU handler om at beslutninger i EU skal bli tatt på lavest mulig nivå. Felleseuropeisk lovgivning skal bare utformes når det er et saklig behov for det.

Europabevegelsen mener at:

• EU forenkler hverdagen til nordmenn, og med EU-medlemskap får vi både mest mulig ut av fordelene og størst mulig innflytelse på regelverksutviklingen

• Norge må være en stemme innad i EU for å hindre overregulering

9. Ja til muligheter og forutsigbarhet for norsk næringsliv

Den geopolitiske situasjonen er i endring, hvor stormaktene opptrer mer egenrådig, med mindre respekt for internasjonale avtaler og organisasjoner. Der gjensidige handelsavtaler og nedbygging av tollbarrierer tidligere var rådende retning innføres nå vilkårlige nye og høye tollsatser. Det er viktig at Norge ikke rammes av eventuelle beskyttelsestoll som EU fastsetter for å beskytte eget næringsliv.

Norge er et lite, eksportrettet land som er helt avhengig av frihandel og felles spilleregler. Nå er den liberale, regelbaserte verdensordenene under press. Norge er best tjent med en forutsigbar, ordnet og rettferdig verdenshandel hvor det ikke er kjøttvekta som rår, men hvor man møtes som likeverdige parter.

Norge har hatt stor velferdsvekst gjennom tilgangen til EUs indre marked. Markedstilgangen har historisk vært avgjørende for industrisamfunn langs kysten, og nye næringer som sjømat har blitt sterke støttespillere for EØS og EU-medlemskap. Ifølge NUPI (2024) har EØS-avtalen økt varehandelen med opptil 65 prosent og tjenesteeksporten med 35 prosent sammenlignet med en frihandelsavtale.

Til tross for at EØS-avtalen unektelig har tjent oss godt, er verken Norge, EU eller verden for øvrig den samme som i 1994, da avtalen ble inngått. En av de store forskjellene er EUs utvikling som geopolitisk aktør. Det innebærer at EU utvikler sektorovergripende tiltak på tvers av det indre markedet og andre områder som Norge ikke tar del i. Det fører til at det blir ulike spilleregler på innsiden av det indre markedet, noe som igjen kan føre til at norske bedrifter mister konkurransekraft. Både EØS-utredningen og EFTA peker på bekymringene, hvor man gradvis havner i en situasjon der EU-medlemmene har A-medlemskap i det indre markedet, mens EØS-landene sitter igjen med et B-medlemskap. EØS gir oss markedsadgang, men ikke politisk innflytelse. I en verden i endring taper Norge innflytelse ved å stå utenfor EU.

Europabevegelsen mener at:

• EØS-avtalen må vernes om frem til et fullverdig medlemskap er på plass

• Et fullverdig norsk EU-medlemskap vil sikre norsk konkurransekraft og like spilleregler for våre eksportbedrifter

• Medlemskap i EUs tollunion vil forenkle handelen og gi mer forutsigbarhet for norsk næringsliv