Robuste skjold og skarpe sverd

Forsvarskrig er i prinsippet enkelt. Med gode skjold blokkeres fiendens hugg, og med skarpe sverd brytes hans angrepskraft ned.

Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. Denne artikkelen var først på trykk i Fædrelandsvennen

Kampen avgjøres i krysningspunktet mellom evnen til å stå imot og evnen og viljen til å slå hardt tilbake. Helst skal angriperen miste motet lenge før første sverdslag. Da har avskrekkingen fungert.

Men robuste skjold og skarpe sverd er både tunge og kostbare. Norge makter ikke denne byrden alene og søker mot flokken for trygghet.

To gode flokker deler våre verdier. Førstevalget ble Nato-flokken som samlet seg rett etter andre verdenskrig under amerikansk ledelse.

EU-flokken, som tok form noen år senere, hadde opprinnelig verken sikkerhetspolitikk eller forsvarsforpliktelser på menyen. Dette endret seg med Lisboatraktaten i 2009.

Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022 og gjenvalget av Donald J. Trump som amerikansk president i 2024 har satt fart i europaflokken.

På EUs agenda står nå fire flaggskipsprosjekter, eller fire nye skjold for Europas forsvar om man vil: Droneskjoldet European Drone Defence Initiative skal etableres innen 2027 som del av flankeskjoldet Eastern Flank Watch med frist 2028, samt luftforsvarsskjoldet European Air Shield og romskjoldet Defence Space Shield.

Noen vil hevde at Nato og EU trekker i ulike retninger, men slik er det ikke. De fleste av våre europeiske venner står trygt i begge flokker, og ser ingen motsetning.

Ifølge Europakommisjonens veikart for forsvarsberedskap i 2030 må Europa innen den tid ha et sterkt nok forsvar til både å avskrekke og stanse en angriper. Dette krever både skjold og sverd.

Kommisjonen peker på at autoritære stater i økende grad blander seg inn i europeiske samfunn, mens Europas tradisjonelle allierte vender blikket mot andre verdensdeler.

Derfor må kontinentets forsvarsevne ses i et globalt 360° perspektiv. I tillegg til militær aggresjon må Europa håndtere trusler som terrorisme, sikkerhetskonsekvenser av klimaendringer, spredning av masseødeleggelsesvåpen, osv.

Ved første øyekast kan det virke som EU først og fremst vil stille med skjold, og overlate sverdet til andre. Men slik er det heller ikke. Skjold alene avskrekker ingen.

Innen 2030 vil EU-landene disponere mer enn 1200 toppmoderne kampfly, med noen hundre til i bestilling. Riktig brukt kan denne flåten ikke bare beskytte Europas luftrom, men også slå hardt mot en motstanders militære evne. Skjold og sverd.

Europakommisjonen understreker at EU og medlemsstatene må kunne handle selvstendig og ta ansvar for egen sikkerhet uten å være for avhengig av andre.

Samtidig understrekes det at unionen og dens medlemmer må bidra positivt til global og transnasjonal sikkerhet i tett samarbeid med Nato:

«På alle områder i dette veikartet er samarbeidet mellom EU og Nato nøkkelen, ettersom den transatlantiske alliansen fremdeles er en uunnværlig pilar for EUs sikkerhet.»

Washington kontrollerer fortsatt den frie verdens sterkeste skjold og skarpeste sverd. De amerikanske sikkerhetsgarantiene hviler på en troverdig kjernefysisk avskrekkingsevne og verdens mest slagkraftige militærmakt. Men utfordringene tårner seg opp, og fokuset flyttes mot Asia. USA ber derfor Europa ta et større ansvar for egen sikkerhet.

Når USA kaller og Europa ruster seg mot en usikker fremtid, må Norge bidra med det vi kan best. Utover en solid kampflyflåte er ubåtene vårt skarpeste og mest avskrekkende sverd. Her har vi kompetanse, tradisjon og et ansvar for å stille sterkt.

Vi kan øke sikkerheten gjennom å stille oss under Europas nye skjold. Men da må vi tre inn i flokken som fullverdig medlem med alt hva det innebærer av innflytelse, rettigheter og plikter. Slik verden rundt oss og sikkerhetssituasjonen utvikles, er det mye som taler for at dette er lurt.

Vi står tryggere sammen!