Nasjonal sikkerhetsstrategi

Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen

8. mai 2025 lanserte regjeringen Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Under pressekonferansen refererte statsminister Støre fra strategien, herunder at vi må være forberedt på å bli rammet av mer alvorlige sikkerhetstruende hendelser enn hva vi har erfart så langt, og at landet må være forberedt på å bli rammet av krig. På spørsmål presiserte han at regjeringen ikke ser noen umiddelbar krigstrussel mot Norge.

Strategien konkretiserer Norges grunnleggende sikkerhetsinteresser, og gir føringer for myndighetenes prioriteringer for å bevare, forsvare og fremme dem:

  • Et fritt og selvstendig Norge.

  • Et sterkt demokrati.

  • Et trygt og tillitsfullt samfunn.

  • En åpen og omstillingsdyktig økonomi.

  • Et alliert felleskap og samhold i Europa.

  • En verden som søker løsninger basert på folkeretten.

Strategien slår fast at vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, og beskriver de viktigste utfordringene. Dokumentet trekker opp tre nasjonale hovedprioriteringer for å møte den skisserte utviklingen:

  1. Forsvarsevnen må styrkes raskt.

  2. Samfunnet må gjøres mer motstandsdyktig.

  3. Landets økonomiske sikkerhet må styrkes.

Strategien bekrefter at sikkerheten vår henger på en troverdig kollektiv sikkerhetsgaranti gjennom Nato, og at USA er vår viktigste allierte. Nære bånd til allierte i Norden og Nord-Europa, og dyp integrasjon i forpliktende europeisk samarbeid, gir beskyttelse.

Strategien fastslår at Norge må bidra til større europeisk ansvar for kontinentets sikkerhet, og avslutter med en gjennomgang av de tre hovedprioritetene:

1. Styrke forsvarsevnen

  • Styrke Forsvaret

  • Fast og forutsigbar håndtering av Russland

  • Forme utviklingen i våre nærområder

  • Opprettholde USAs engasjement for vår sikkerhet

  • Fordype nordeuropeisk samarbeid

  • Tettere samarbeid med EU

  • Kraftfull støtte til Ukraina

2. Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig:

  • Kommunisere og forstå alvoret i situasjonen

  • Øke motstandskraften mot alvorlige hendelser

  • Økt systematikk i arbeidet med sikkerhet

  • Beskytte kritisk infrastruktur og kritiske tjenester

  • Bekjempe terrorisme og kriminelle nettverk

  • Beskytte demokratiet, rettsstaten og det offentlige ordskiftet

  • Fremme løsninger på globale utfordringer

3. Styrke landets økonomiske sikkerhet:

  • Bevare en sterk norsk økonomi

  • Verne om et åpent og regelbasert system for handel og frie kapitalbevegelser

  • Sikre EØS-avtalen

  • Sikre norske leveranser av energi til Europa

  • Redusere sårbarheter i økonomisk samvirke med andre land

  • Identifisere og redusere risikoen overfor Kina

  • Sikre tilgang på strategisk viktig kunnskap og kompetanse

  • Investere i bruk og utvikling av ny teknologi

  • Opprettholde strategisk viktige næringer og en sterk industribase

  • Forvalte våre investeringer forutsigbart i en mer usikker tid

Noen kommentarer: I motsetning til mange tidligere dokumenter om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, refereres det jevnlig til EØS-avtalen, europeisk integrasjon og behovet for å utvikle samarbeidet med et sektorovergripende og mer politisk konsolidert EU. En spesifikk formulering om at det ikke er i Norges interesse at EU utvikler konkurrerende strukturer, krav eller kapasiteter, virker noe malplassert. EU har for tiden ingen slike ambisjoner, og fremhever heller de komplementære målsettingene og den gjensidige avhengigheten mellom seg selv og Nato.

Strategien er tydelig på at skillet mellom krig og fred er utfordret, og peker spesifikt mot Kina i tillegg til Russland. Endringene og usikkerheten i det transatlantiske forholdet omtales også tydelig. Et viktig aspekt ved dokumentet, er at det ser og omtaler norsk sikkerhet relativt bredt, innenfor et utvidet sikkerhetsbegrep.

Strategiens svakhet er at den mangler enkelte logiske slutninger og tiltak med tidsplaner, virkemidler og ressursallokering. Slik sett kan den minne mer om en visjon enn en strategi. Det har også blitt fremmet mer spesifikk kritikk, eksempelvis fra Politiets fellesforbund om manglende omtale av politiets og PSTs rolle, og fra fylkesordføreren i Finnmark om manglende fokus på det å opprettholde tilstedeværelsen i nord.

Ellers har dokumentet tydelige formuleringer om våre nærområder, inkludert at nasjonal kontroll på Svalbard skal styrkes, og at Norge skal ha en restriktiv holdning til kinesisk aktivitet i nordområdene.

Det antydes at strategien skal revideres om to år.

Forrige
Forrige

Kan EU erstatte Nato?

Neste
Neste

– Europeisk fellesskap er viktigere enn på lenge