Kunnskapsmangel om EU/EØS gjør landet sårbart for utenlandsk desinformasjon
Regjeringen legger landet åpent for utenlandske påvirkningsoperasjoner. Den lave kunnskapen om EU i befolkningen er et problem, både for demokratiet og for norsk sikkerhet.
Denne saken er også publisert i Dagsavisen (bak betalingsmur)
Rasmus Hansson, nestleder i Europabevegelsen
Både Europautredningen i 2012 og EØS-utredningen i 2024 påpekte at det er for dårlig EU-kunnskap både i befolkningen, forvaltningen, og blant folkevalgte. Europautredningen slår for eksempel fast at «det ikke er mange andre områder av norsk demokrati i moderne tid der så mange har visst så lite om så mye som i europapolitikken».
Vi i Europabevegelsen mener dette har blitt underkommunisert og nedprioritert i altfor lang tid. Kunnskapsunderskuddet i Norge om EU og EØS gjør oss mer sårbare for desinformasjon og påvirkning utenfra. Ansvaret for dette ligger hos både politikerne og mediene.
Nå tar nestleder Rasmus Hansson til ordet for at dette må på agendaen.
– Vi lever i en verden der mektige ledere som Russlands Vladimir Putin og USAs Donald Trump vil EU vondt, og de snakker høyt om det. Samtidig er kunnskapen om EU og EØS elendig i den norske befolkningen, og mange vet bare det de leser i sosiale medier. Dette legger landet åpent for utenlandske påvirkningsoperasjoner, og setter demokratiet i fare, mener han.
Hansson peker på Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, og mener EU/EØS-saker bør få mer plass i skoleverket.
– Det er hos de unge all kunnskap og all kunnskapsmangel starter. Da er det forstemmende å se hvor svak og omtrentlig og i stor grad frivillig rammene for undervisning om EU-spørsmålet er i norsk videregående. Du kan gå gjennom hele videregående og ha veldig lite kunnskap fra skolen om hva EU er.
– Det er hennes ansvar, og hun har dårlig tid, mener Hansson.
Det ikke bør være kontroversielt å mene at norske innbyggere har rett på mer informasjon om hva som skjer i EU og hvordan EU fungerer, uavhengig av om man er for eller mot EU.
Statsministeren og regjeringen har et særlig ansvar for å ta initiativ til en opplyst og åpen EU-debatt. Når statsministeren sier at regjeringen ikke vil starte en diskusjon om EU-spørsmålet, sender det sterke signaler til befolkningen, og bidrar til å dempe en nødvendig offentlig samtale.