– Kritiske råvarer vil bare bli viktigere
I høst ble Magnus Stakkestad tildelt Arnulf Øverlands mastergradsstipend fra Europabevegelsen for sin masteroppgave i statsvitenskap om EUs “Critical Raw Materials Act”. Forrige uke ble oppgaven levert og forsvart.
Generalsekretær Fredrik Mellem fikk en kopi av oppgaven
Mastergradsstipendet er på 25.000 kr og deles ut årlig til en masterstudent som skriver oppgave innenfor et EU/EØS-relatert tema.
Magnus sin oppgave går rett til kjernen av et viktig politikkområde for EU, nemlig tilgang til kritiske råvarer.
– En av EUs utfordring når det kommer til dekarborisering, digitalisering og opprustning er at Europa er avhengig av forsyninger av kritiske råvarer fra tredjeland. Kritiske råvarer er helt essensielle innsatsvarer for å produsere nødvendig teknologi – det være batterier, halvledere eller droner. Samtidig som den globale etterspørselen for flere kritiske råvarer øker drastisk, er EU i stor grad avhengig av import fra Kina, mener Stakkestad.
I 2024 vedtok EU forordningen om kritiske råvarer (Critical Raw Materials Act) for å øke utvinning, prosessering og resirkulering i EU-landene, samt for å diversifisere handel med tredjeland. Basert på tidligere forskning, konstaterer masteroppgaven at dette var et skifte i EUs råvarepolitikk. Oppgaven undersøkte hvordan dette skiftet kan forklares. For å gjøre dette på en helhetlig måte besto datagrunnlaget av en rekke dokumenter fra EU institusjonene og et mindre antall intervjuer med folk tett på prosessen.
Stakkestad konkluderte i sin masteroppgave at skiftet i EUs råvarepolitikk kan forklares gjennom tre utløsende hendelser, som løftet forsyningssikkerhet av kritiske råvarer til toppen av agendaen i EU:
COVID-19
Russlands fullskala invasjon av Ukraina
Den stadige større bruken av subsidier til fornybare energisektorer globalt.
Særlig Russlands bruk av energiforsyninger som pressmiddel ovenfor Europa ledet til økt oppmerksomhet om at Kina vil være i stand til å agere liknende når det gjelder noen av de råvarene som er aller viktigst på et strategisk nivå. Samtidig ble denne råvareproblematikken oppfattet som noe som ikke bare gjaldt økonomisk sikkerhet, men også forsvarssikkerhet.
Europaparlamentet og Rådet støttet i all hovedsak Kommisjonens lovforslag, som ble forhandlet og vedtatt i en unormalt høy hastighet. Det raske tempoet forklares av at reguleringen ble prioritert av både Parlamentet og Rådet, samtidig som interne tidsfrister presenterte seg.
– Vi er veldig fornøyd med oppgaven han har levert. Magnus har tatt for seg et politikkområde som kommer til å stå svært sentralt for både Norge, EU og Vesten, sier generalsekretær i Europabevegelsen, Fredrik Mellem.
Nå venter først sommerferie, før Magnus skal videre til et 11 måneders opphold i Brussel, som ansatt i sekretariatet til Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA).