Høytid for triste nyheter

Av Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen. Dette debattinnlegget var først på trykk i Nationen.

Helge Arnli. Foto: Europabevegelsen

Krig i Europa, høye boligrenter og særnorske drivstoffavgifter. Galopperende kommunale avgifter og matpriser. Høye strømregninger, halvtomme magasiner og en dataskjerm full av falske nyheter og svindelforsøk. Utflytting, migrasjon og manglende integrering. Færre tog etter tabellen og mindre makrell i stabbur-tomaten. Det renner på.

Hvor lindrende er det ikke med politikere som sier at de kan fikse alt. Gi dem stemmen din og alt skal bli bra: Lavere skatter, høyere velferdsytelser og garantert sykehjemsplass med aksentfrie ansatte, entrecôte til middag og skjenkerett. Utfasing av bompenger og våre 15-åringer på topp i fremtidens Pisa-målinger.

Foreløpig aner majoriteten at matematikken ikke går opp; at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. Men flertallet minker. Vi oppdaterer oss på Facebook og handler det vi kan på Temu og Shein. Vi faller for populistisk propaganda: Alt som er upopulært skal opphøre og alt som er godt skal strømme fritt.

Bortsett, selvsagt, til de som har skylden for elendigheten: Innvandrere, utvandrere, avvikere, trygdemisbrukere og kapitalister – alt ettersom.

I viktige europeiske land har mange mistet troen på tradisjonelle partier og politikere. Dette skjer samtidig som tidsvitnene til forrige store radikaliseringsbølge dør ut. De som sent på 1930-tallet så Chamberlain se en annen vei da nazistene marsjerte.

I vår tid trenger Europa en sterk og enhetlig nordisk stemme, akkurat som vi nordboere trenger et stabilt og demokratisk Europa. Nettopp derfor, men av ulike årsaker, svir AfDs valgseier i Sachsen-Anhalt så vel som Islands nei til videre EU-forhandlinger.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Nyhetsbildet motiverer til økt innsats for vårt liberale demokrati og folkestyre. Situasjonen krever at Norge blir del av den nordiske komponenten i EU. Et paradoks mener nok mange, og jeg erkjenner at mange vil mene adskillig mer om dette enn det. Men vi må yte noe for å få noe. Tryggere sammen!