Europas innbyggere står bak bonden

I norsk debatt males EU ofte som fanden på veggen for landbruket. Europeerne selv ser det ganske annerledes.

Av Trine Lise Sundnes, Leder i Europabevegelsen. Dette debattinnlegget var først på trykk i Nationen

Leder i Europabevegelsen, Trine Lise Sundnes

I norsk EU-debatt har det lenge vært en sannhet at EU er dårlig nytt for bonden. Brussel framstilles som en trussel mot matproduksjon, distrikter og selvråderett. Men hva mener egentlig de 450 millionene som lever i EU?

Den ferske Eurobarometer-undersøkelsen om landbruk, gjennomført i alle de 27 medlemslandene i mai og juni i år med over 26.000 deltakere, gir et klart svar. Hele 95 prosent mener landbruket og distriktene er viktige for Europas framtid. 93 prosent mener det er avgjørende å sikre en stabil matforsyning i EU. Og 70 prosent mener at EUs felles landbrukspolitikk kommer alle europeere til gode – ikke bare bøndene. Et stort flertall mener også at politikken leverer på det den skal: stabil matforsyning, rimelige matpriser, bærekraftig bruk av naturressursene og en sterkere stilling for bøndene i matkjeden.

Dette burde Nationens lesere merke seg. Tallene viser et Europa som ikke ser på landbruket som en utgiftspost, men som en grunnmur. Nesten åtte av ti mener det er viktig at maten kommer fra Europa. Nesten ni av ti legger vekt på korte verdikjeder og høye krav til miljø og dyrevelferd. Det er de samme verdiene norske bønder står for.

Europeerne vil også at bonden skal ha det bra. Over halvparten mener en rettferdig levestandard for bøndene bør være en hovedprioritet i landbrukspolitikken. Kommisjonen foreslår nå at deler av støtten i neste periode skal øremerkes bøndenes inntekter. Det er ikke et EU som vil bygge ned landbruket, men et EU som vil sikre det.

Kanskje viktigst: Matberedskap har blitt sikkerhetspolitikk. Mer enn ni av ti europeere mener ekstremvær kan få store følger for matforsyningen. Krigen i Ukraina, brutte forsyningskjeder og klimaendringer har lært Europa at mat ikke kan tas for gitt. I EU er landbruk nå et spørsmål om motstandskraft og sikkerhet – akkurat sånn vi i Norge tenker om beredskap.

Samtidig forventer europeerne at importert mat skal holde like høye standarder for miljø, dyrevelferd og arbeidsforhold som den som produseres i Europa. Europeerne er i hovedsak positive til handelsavtaler som åpner nye markeder, men ikke på bekostning av egne bønder. Det er et krav om rettferdig konkurranse, og det er en stemme norsk landbruk burde kjenne seg igjen i.

Jeg veit godt at det er uenighet og protester også blant bønder i Europa. Landbrukspolitikk er krevende i alle land, og EUs neste budsjett skaper debatt. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen uttalte i sin State of the Union tale 18. september at «Europas bønder er de beste i verden». Det er jo bra. Samtidig foreslår den samme kommisjonen («EUs regjering») i budsjettforslaget sitt for CAP (Common Agricultural Policy) et kutt på 22 prosent. Francie Gorman, leder for bondeorganisasjonen IFA i Irland, har allerede kommet med sterk kritikk. Han krever at landbruksbudsjettet ikke bare gjenopprettes, men økes, før EU-landene skal bli enige om neste langtidsbudsjett i oktober. 

Det verdt å merke seg at bøndene i EU er en del av debatten og de krever handling fra egne regjeringer og sine representanter i EU Parlamentet. De har sine organisasjoner, sine statsråder og sine parlamentarikere der beslutningene tas. Jeg vil tro at den ferske Eurobarometerundersøkelsen også vil brukes for å understøtte Gormans argumentasjon, Europas befolkning er på bondens side. Så gjenstår det å se hvilken budsjettramme CAP får etter den politiske prosessen, det får vi vite i oktober.

Det er ikke slik at et EU-medlemskap for Norge betyr at alt norsk landbruk må på skos under samme lest som på kontinentet. Da Finland og Sverige ble medlemmer i 1995, forhandlet de fram egne ordninger for landbruk i nordlige og arktiske strøk. Landbruk nord for 62. breddegrad får fortsatt særskilt nasjonal støtte. Den som påstår at et medlemskap automatisk vil legge ned norsk landbruk, har rett og slett ikke sett på hvordan EU fungerer.

Europabevegelsen ønsker ikke å feie bøndenes bekymringer under teppet. Tvert imot. Vi ønsker en debatt der bekymringene møtes med fakta. Der vi kan følge de politiske prosessene i EU uten at Nei-sida, slik de ofte gjør, hiver seg på et førsteutkast fra kommisjonen som om det er fasit. Erfaringsmessig gjelder det ikke bare budsjettutkast, men også regelverksutvikling som for eksempel direktiver. I EU er det som i Norge, det er ikke kommisjonen (regjeringen) som vedtar budsjettet – det er Rådet (medlemslandenes regjeringssjefer) og Parlamentet, etter grundig debatt. 

Eurobarometeret forteller om et Europa som verdsetter bonden, maten og distriktene. Det er ikke fanden på veggen. Det er et fellesskap norsk landbruk har mer til felles med enn mange vil innrømme. La oss ta den debatten – med tallene på bordet, og med respekt for dem som skal leve av jorda også i framtiden, her i Norge og i EU.