En rask guide til Folketingsvalget i Danmark
Den 24. mars avholdes det valg i Danmark. Statsminister Mette Frederiksen lyste ut til valg mens hennes sosialdemokratiske parti svevde høyt på meningsmålingene, da Trump truet med å ta Grønland. Men har populariteten holdt seg?
Blokkpolitikk eller sentrumskoalisjon?
De siste fire år har regjeringen bestått av partiene Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, den såkalte SVM-regjeringen.
Nå legger partier fra begge sider av sentrum opp til å gjenetablere den såkalte blokkpolitikken, og ønsker seg enten en rød eller blå regjering.
Det danske folk er splittet, og delt nesten nøyaktig i tre om foretrukket regjeringssammensetning. Rundt 32 prosent foretrekker en blå regjering, 31,9 prosent ønsker en regjering over midten og 29,4 prosent ønsker en rød regjering.
Det er heller ikke klart mellom partiene hvem som eventuelt vil ende opp som statsminister. Rød blokk har foreløpig bare en statsministerkandidat, nåværende statsminister fra Socialdemokratiet. Den blå blokken derimot har hele tre kandidater: Troels Lund Poulsen fra Venstre, Alex Vanopslagh fra Liberal Alliance og Lars Boje Mathiesen fra Borgernes Parti.
Den største forkjemperen for en regjering over midten, Lars Løkke Rasmussen fra Moderaterne, ser ut til å få en vippeposisjon. Dermed kan regjeringsforhandlingene bli spennende. Både Venstre og Socialdemokratiet vil heller ikke lukke døren for et samarbeid over midten.
Forstå de danske partiene
Danmark opererer med en sperregrense på 2 prosent, og har noen flere partier i parlamentet enn vi har i Norge. Per 2026 sitter det 12 partier i Folketinget.
Fra størst til minst (Folketingsvalg 2022):
Socialdemokratiet (A): Sosialdemokratisk parti, ledes av Mette Frederiksen.
Venstre (V): Liberalt parti, røtter i bondebevegelsen. Ledes av Troels Lund Poulsen.
Moderaterne (M): Midterparti til høyrefløyen. Ledes av Lars Løkke Rasmussen, tidligere statsminister fra Venstre.
Socialistisk Folkeparti (F): “Folke”-sosialistisk parti, ledes av Pia Olsen Dyhr.
Danmarksdemokraterne (Æ): Borgerlig parti med stram integrasjonspolitikk. Ledes av Inger Støjberg, tidligere folketingspolitiker for Venstre.
Ideologisk fordeling av partiene
Liberal Alliance (I): Borgerlig, liberalt parti. Ledes av Alex Vanopslagh
Det Konservative Folkeparti (C): Konservativt parti, ledes av Mona Juul.
Enhedslisten (Ø): Sosialistisk parti. Kollektiv ledelse, politisk ordfører er Pelle Dragsted.
Radikale Venstre (B): Sosialliberalistisk parti. Midterparti til venstrefløyen. Ledet av Martin Lidegaard.
Alternativet (Å): Grønn ideologi, sosialliberalisme. Ledes av Franciska Rosenkilde.
Dansk Folkeparti (O): Nasjonalkonservativt parti, utbryterparti fra gamle Fremskridtspartiet. Ledes av Morgen Messerschmidt.
Borgernes Parti (H): Borgerlig parti. Ledes av Lars Boje Mathiesen. Stiftet i 2024, men representert på Folketinget gjennom partileders mandat.
I tillegg har Danmark fire Nordatlantiske mandater, som er faste plasser tildelt Grønland og Færøyene.
De har to plasser hver, og var i Folketinget 2022-2026 representert med:
Naleraq: Sentrumsparti, markerer seg for rask selvstendighet. Representert av Aki-Matilda Høegh-Dam (tidligere Siumut, men byttet parti opp til det grønlandske valget.
Inuit Ataqatigiit: Sosialistisk parti. Representert av Aaja Chemnitz Larsen
Sambandsflokkurin: Borgerlig-liberalt parti, ønsker fortsatt samhørighet med Danmark. Representer av Sjurður Skaale
Javnaðarflokkurin: Sosialdemokratisk parti- Representert av Edmund Joensen
I år får disse mandatene ekstra betydning. De siste 25 år har 3-4 mandater gått til rød blokk, men i år er det usikkert om rød blokk kan regne med samme støtte, særlig på Færøyene, hvor meningsmålingene peker på to blå mandater.
I Europaparlamentet fordeler disse partiene seg på følgende partigrupper:
European Peoples Party: Det Konservative Folkeparti, Liberal Alliance.
Socialists and Democrats: Socialdemokratiet
Renew Europe: Venstre, Moderaterna, Radikale Venstre
Greens/European Free Aliiance: Socialistisk Folkeparti
European Conservatives and Reformists: Danmarksdemokraterne
Patriots for Europe: Dansk Folkeparti
The Left group GUE/NGL: Enhedslisten
Hvilke saker står i sentrum?
Skatt på formue og boligsalg
Som ved Stortingsvalget i 2025 diskuteres formueskatten også i Danmark. Flere partier på rød blokk, blant annet Socialdemokraterne, ønsker nemlig å innføre en formueskatt på 0,5 prosent av formue som overstiger 25 millioner kroner.
Flere partier i blå blokk, samt flere av Danmarks millionærer har argumentert mot skatten.
Danmark har tidligere hatt formueskatt, men denne ble avviklet i 1996.
Også boligskatt blir diskutert. Boligprisene i København har løpet fra resten av landet og derfor foreslår partier i både blå og rød blokk en skatt på gevinsten av boligsalg.
Rent drikkevann
Ett av de store emnene før folketingsvalget er rent drikkevann. Det kom nylig frem at det er funnet rester av sprøytemidler i over halvparten av undersøkelser av drikkevann i Danmark.
Flere partier ønsker et sprøyteforbud på jord i de områder med grunnvannskilder, mens andre argumenterer for at det rammer landbruket for hardt.
Et svinevalg
Folketingsvalget 2026 blir av flere partier omtalt som et svinevalg. En TV-dokumentar om svins forhold i det danske landbruket har nemlig startet en debatt om dyrevelferd og svineproduksjon. Det produseres omtrent 30 millioner svin i Danmark hvert år, hvorav 25.000 pattegriser dør hver dag.
Noen partier ønsker begrensninger og et «svineloft», mens andre forsvarer den danske bonden.