Julehilsen fra generalsekretæren
Det er riktignok en halv måned igjen av året, men jeg løper neppe stor risiko ved å foreta en oppsummering nå. Kort sagt har det vært et litt “humpete” men et godt år for Europabevegelsen.
Vi kan avsløre at det blir medlemsvekst i 2023. Ved årsskiftet vil det være omtrent 4215 betalende medlemmer, som da vil være en økning på 160 fra året før. Dette fremstår kanskje ikke veldig revolusjonerende, men organisasjonsbygging handler om å legge stein på stein og sørge for at alle piler peker i riktig retning – over tid. Ser vi noen år bakover vil vi se at medlemstallet i 2016 var beskjedne 2150. Vi har siden hatt medlemsvekst sju år på rad og er nå blitt en dobbelt så stor organisasjon. La oss kalle det en ålreit start.
Medlemsvekst er den høyest prioriterte oppgaven og det er mange årsaker til at vi lykkes. Her vil jeg dog fremheve bare denne: Du og andre lesere av denne teksten er blant årsakene til at vi lykkes. Vi er nemlig så heldige at vi har svært lojale medlemmer. 94,1 prosent av dem som betalte kontingent for 2022 har også gjort det for 2023. Det tallet stiger enda litt på den halve måneden som er igjen, men særlig mye høyere lojalitet er det neppe mange organisasjoner som har. Det er jo tross alt noen som går bort hvert år. Veldig få melder seg ut av andre årsaker. Så får vi jo selvsagt flere hundre nye medlemmer hvert år. Mitt inntrykk er da også at mange av oss i Europabevegelsen er flinke til å lansere medlemskap hos oss når vi møter meningsfeller.
Hva er egentlig det beste vi kan gjøre for saken vår? På kort sikt er det å fortsette og bygge Europabevegelsen til en større og bedre organisasjon. Det er dessuten en utfordring som vi har helt i våre egne hender, i motsetning til svært mye annet. Vekst og utvikling er heller ikke bare et organisatorisk mål. Det er også et økonomisk og et politisk mål. Flere medlemmer gir oss bedre økonomi og flere medlemmer gir oss flere stemmer og lytteposter. Både i de politiske partiene og mange andre steder i organisasjons- og arbeidslivet. Flere medlemmer gir også grunnlag for å danne flere europalag. Vi har de siste årene startet flere nye. Så også i år. Sånn må det fortsette.
Krigen i Ukraina går snart inn i sitt tredje år. Jeg skal ikke her si for mye om den, annet enn at den har illustrert for mange mennesker at demokratiene i Europa må holde sammen. På 1990-tallet trodde mange at demokratiet var en styreform som hadde vunnet og at det bare var et spørsmål om tid før hele verden ville bli demokratisk. I vår tid ser vi at demokratiene svekkes. Både i antall og i kvalitet. Noen ganger trues demokratiet utenfra, som i Ukrainas tilfelle. Andre ganger trues det innenfra, som i tilfellene Polen, Ungarn og USA. Heldigvis kan vi nå i desember 2023 konstatere at Polen har fått en ny regjering. Demokratiet og rettsstaten i Polen vil nå bli gjenstand for reparasjon.
I oktober hadde vi det største landsmøtet i Europabevegelsen på svært mange år. Det ble vedtatt et nytt program og det ble fattet flere andre politiske vedtak. Sentralstyret skal i januar lage handlingsplan for tiden frem mot neste landsmøte, som blir høsten 2025. Dette vil Heidi Nordby Lunde komme tilbake med mer informasjon om på nyåret.
Nå gjenstår det bare for meg å kvittere ut hva overskriften på denne teksten lover. Jeg ønsker deg med dette en riktig god avslutning på året. Benytt gjerne anledningen i et familieselskap til å prate litt med menneskene rundt deg om situasjonen i Europa – og gjerne litt om Europabevegelsen.
God jul.
Fredrik Mellem