Frisk debatt om EU og EØS på Stortinget

Utenriksminister Espen Barth Eide i replikkveksling med Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.
Foto: Peter Mydske / Stortinget

Forrige uke redegjorde utenriksminister Espen Barth Eide for aktuelle EU- og EØS-saker i Stortinget, og uken etter fulgte partiene opp med en debatt om redegjørelsen. Utrenriksministeren understreket i sin redegjørelse at verden er mer urolig og uforutsigbar enn tidligere, der demokrati og rettsstat er under press og skillet mellom sikkerhetspolitikk og økonomi blir stadig mindre tydelig. Han advarte mot å møte denne utviklingen ved å trekke seg tilbake og understreket at vi er avhengig av mer samarbeid med europeiske land som har sammenfallende verdier som oss.

Advarte om EØS-avtalen
Utenriksministeren ba Stortinget forberede seg på et EU som i økende grad vil prioritere egne medlemsland og interesser, og i mindre grad bruke tid på å tilpasse løsninger for EØS-landene. Dette er fordi en mer urolig verden også har konsekvenser for EU, og de utvikler i høyt tempo ny politikk som vil sikre EU-landene sine interesser i tiden fremover. Han ba dermed Stortinget være realistiske med tanke på hva de kan forvente av løsninger som ikke er direkte tilknyttet EØS.

Samtidig peker utenriksministeren på at gapet mellom EU-medlemskap og EØS-tilknytning blir tydeligere. Han vise til at politikkområder som faller utenfor EØS-avtalen blir stadig viktigere for Norge, som innen toll og handel, hvor vi selv har valgt å stå utenfor. Samtidig understreket han at EØS-avtalen er en usannsynlig god avtale for Norge, som ble forhandlet i en tid der EFTA-landende var flere og EU var mindre. I dag er det bare tre land bak EØS-avtalen, så sannsynligheten for at man kunne fått en bedre avtale enn i dag er svært liten.

Desinformasjon
Han advarte også Stortinget om desinformasjonskampanjer fra utenlandske aktører som ønsker å svekke tilliten til EU og europeisk samarbeid. Han viste til at rettssystemer, frie medier og demokratiske institusjoner i Europa i økende grad utsettes for påvirkningsoperasjoner, cyberangrep og forsøk på å undergrave tillit. Utenriksministeren pekte på at Russland lenge har vært aktive på dette området, men at det nå også fra amerikansk hold uttrykkes et ønske om å svekke oppslutningen om EU og europeisk samarbeid (nedfelt i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi).

Vår egen Trine Lise Sundnes, leder av Europabevegelsen, var en tydelig ja-stemme i debatten.
Foto: Peter Mydske / Stortinget

Debatten
I debatten mellom partiene var det delte meninger om hvor alvorlig utenriksministerens advarsler burde tas. EU-motstanderne stilte spørsmål ved påstanden om at EU vil prioritere EØS-samarbeidet mindre i årene framover, og avviste at det skulle være umulig å reforhandle avtalen. Partiene på ja-siden støttet i stor grad utenriksministerens analyse, men flere representanter fra opposisjonen kritiserte regjeringen for ikke å trekke den politiske konklusjonen de mente var naturlig, nemlig at Norge bør søke EU-medlemskap.

Demokrati og selvråderett
Demokrati og selvråderett var ikke uventet en sentral del av debatten. Både ja- og nei-siden mente at dagens EØS-avtale skaper et demokratisk underskudd, men de var uenige om løsningen. Partier som Høyre og Venstre argumenterte for at Norge ville fått mer innflytelse gjennom fullt EU-medlemskap, der Norge vil ha en plass rundt bordet der beslutninger tas og hvor det er enklere å jobbe for unntak fra enkelte bestemmelser fordi man er på innsiden. Senterpartiet og SV mente at Norge allerede gir fra seg for mye makt til EU gjennom EØS-avtalen, og mente at EU er udemokratisk i seg selv, noe andre partier avviste i debatten.

Avløpsdirektiv og strømpriser
Et sentralt tema i debatten var innføringen av EU-politikk i Norge, særlig knyttet til avløpsdirektivet og strømpriser. Flere av nei-partiene argumenterte for at nye EU-krav vil bli kostbare for Norge. Utenriksministeren svarte på sin side at Norge allerede ligger langt bak resten av Europa når det gjelder avløp og vannkvalitet, og at mange av tiltakene ville vært nødvendige uavhengig av EU. I strømdebatten understreket han at Norge allerede er tett integrert med Norden gjennom kraftsamarbeid, og at de høye strømprisene først og fremst skyldes Russlands invasjon av Ukraina – ikke det europeiske kraftmarkedet.

Samarbeidsformer
Spørsmålet om alternative samarbeidsformer ble også diskutert. Flere trakk fram nordisk samarbeid og muligheten for sterkere bånd til europeiske land utenfor EU. Til dette svarte utenriksministeren at de fleste nordiske land allerede er medlemmer av EU, og at de fleste europeiske land enten er medlemmer eller ønsker medlemskap. Derfor mente han at et omfattende europeisk samarbeid utenfor EU framstår lite realistisk.