– Vinden er tilbake i Europas seil
Oppsummering av Jean-Claude Junckers årlige State of the Union-tale.
Onsdag 13. september holdt EUs kommisjonspresident Jean-Claude Juncker sin årlige State of the Union-tale. Det var en optimistisk og fremtidsrettet president som gikk på talerstolen i Europaparlamentet i Strasbourg. I talen fokuserte Juncker på at det er bedre tider for EU og Europa. Unionen har en unik mulighet til å kunne utvikle seg ytterligere. Denne muligheten må benyttes til å samle, styrke og skape et mer demokratisk Europa, ifølge presidenten, som også slo fast at vinden er tilbake i Europas seil.
Her kan du lese hele talen.
I løpet av den drøye timen var Juncker innom en rekke temaer. Alt fra prosentandel fisk i fiskepinner til terrorbekjempelse ble viet oppmerksomhet. Vi har trukket ut noen punkter som er verdt å bite seg merke i.
Migrasjon
– Vi har klart å begrense migrasjonsstrømmen. Takket være avtalen med Tyrkia har antallet migranter i det østlige Middelhavet gått ned med 97 prosent. I løpet av sommeren har vi også fått bedre kontroll over det sentrale Middelhavet. Med det har antallet tapte liv gått dramatisk ned. Jeg vil aldri akseptere at mennesker blir etterlatt for å dø på havet, kunne Juncker fortelle.
Kommisjonspresidenten takket Italia for sin innsats og for å ha reddet Europas ære i Middelhavet. Men ikke alle medlemsland fikk samme varme omtale. Enkelte land har ikke tatt sin del av ansvaret. Dette gjelder primært land i Øst- og Sentral-Europa, blant annet Polen, Tsjekkia og Ungarn.
Samtidig som EU samarbeider med afrikanske land om å hindre nye flyktningsstrømmer, jobbes det med å legge til rette for et lovlig migrasjonssystem, med trygge ruter.
– Europa er ikke et fort og skal aldri bli det, sa Juncker. Han understreket videre at mennesker som har et beskyttelsesbehov skal kunne komme til Europa.
Rettssikkerheten må respekteres
– Europa er mer enn et felles marked. Mer enn penger. Mer enn euro. Det har alltid dreid seg om verdier, forklarte Juncker, som ikke er redd for å ta de store ordene i bruk.
Blant verdiene han trakk frem var respekt for rettsstaten og rettssikkerheten. Med en pekefinger rettet mot Polen minnet presidenten om at EU-domstolen har siste ord og må respekteres. Å undergrave den, eller uavhengigheten til nasjonale domstoler, vil være å frata borgere sine grunnleggende rettigheter.
– Rettsikkerhet er ikke frivillig i EU. Det er et must, slo han fast.
Ikke aktuelt med tyrkisk EU-medlemskap.
Tyrkias forhold til EU er for tiden iskaldt. Det gjør tyrkisk medlemskap utelukket i overskuelig fremtid, kunne Juncker fortelle.
Juncker oppfordret også tyrkiske myndigheter til å slutte å kalle EU-medlemsland og deres statsoverhoder for nazister og fascister.
Likevel kom han med en håndsrekning til det tyrkiske folk og de som ønsker å samarbeide basert på et felles verdigrunnlag. Dette er noe EU alltid vil ønske velkommen.
Flere land i euro-samarbeidet
Presidenten ønsker at flere land skal bli med i euro-samarbeidet, og sendte en invitasjon i retning landene som i dag står utenfor. For å gjøre det enklere for medlemsland å bli med i samarbeidet forslo Juncker at det opprettes et «Euro-accession Instrument», som skal bistå disse landene.
I dag er 19 av EUs 28 medlemsland med i valutasamarbeidet. Danmark og Storbritannia er de to eneste landene som er fritatt fra å bli med. De andre landene har i prinsippet forpliktet seg til deltagelse.
Styrke forsvarssamarbeid
Juncker ønsker at EU skal spille en viktigere global rolle. For å oppnå det trengs det mer effektivitet i utenrikspolitikken. Samtidig må det sikkerhetspolitiske området styrkes.
– Innen 2025 må vi ha en fullverdig Europeisk Forsvarsunion. Vi trenger det og NATO vil ha det, sa Juncker.
Færre presidenter
I dag har EU tre presidenter. En i parlamentet, en i kommisjonene og en i rådet. Det er de to siste av disse Juncker vil slå sammen. På denne måten skal EU bli både mer demokratisk og mer effektiv.
– Å ha én president vil bedre reflektere EUs sanne natur, både som en union av stater og som en union av folk, slo Juncker fast.