Vil Norge marginaliseres mellom EU og USA?

Handelsforhandlingene mellom EU og USA har nettopp vært gjennom sin niende runde. Denne gangen stod energi, råvare- og fiskeriforvaltning høyt på dagsorden.

Innlegg ved Jan Erik Grindheim, leder for Europabevegelsen

EU og USA har siden 2013 forhandlet om en ny handelsavtale som skal redusere handelshindringer mellom de to økonomiske stormaktene, fremme en gjensidig forståelse for interne reguleringer og etablere en uavhengig form for tvisteløsning mellom private selskaper og stater dersom disse kommer i konflikt.

TTIP er forhandlingene kalt. Det står for Transatlantic Trade and Investment Partnership, og vil være en partnerskapsavtale mellom EU og USA som vil gå langt dypere og ha mye større konsekvenser for de europeiske landene og USA enn tilfellet er med tradisjonelle handelsavtaler. Spesielt som følge av harmoniseringen av interne regelverk i de to handelsblokkene, for eksempel innenfor matsikkerhet, rettigheter i arbeidsmarkedet og bevaring av miljøet.

Viktig for Norge
Næringsminister Monika Mæland og Europaminister Vidar Helgesen hadde en presentasjon av TTIP-forhandlingene i VG 12. mars i år, hvor de understrekte viktigheten av at Norge blir en del av dette avtaleverket gjennom EØS-avtalen for å sikre fremtidige handelsforbindelser og norske investeringer i de europeiske landene og USA.

Men dette er langt fra sikkert, selv om regjeringen gjør sitt beste for å ta dette opp i møter med kolleger i Brussel og Washington. «Vi vet ikke ennå om tilslutning vil være aktuelt for Norge, men på dette stadiet er det viktig å holde alle muligheter åpne», skrev de to ministrene i VG.

På utsiden av der det skjer
Den håpløse uvissheten den norske regjeringen står overfor i denne særdeles viktige saken for norsk næringsliv, er et resultat av at Norge ikke er medlem av EU. Mens alle de andre europeiske regjeringene forhandler med USA om vår felles fremtid, sitter ikke den norske regjeringen engang på gangen. Norske ministre og forhandlere er rett og slett helt fraværende.

Dette er en situasjon som blir spesielt problematisk når EU og USA tar opp viktige spørsmål som berører norske næringsinteresser. I den siste forhandlingsrunden 20-24 april i år, stod energispørsmål, råvare- og fiskeriforvaltning høyt på dagsorden. Dette er tre felt som er helt avgjørende for norsk økonomis fremtid og som Norge burde være med å forhandle om.

Hvis mulig, må Norge med
Spørsmålet om hvordan en eventuell avtale vil slå ut for Norge og andre tredjeland i forholdet mellom EU og USA, er foreløpig uklart. Men gitt at EU og USA er Norges desidert største handelspartnere, sikkerhetspolitiske allierte og demokratiske medspillere i globale politiske spørsmål, må den norske regjeringen gjøre hva den kan for at Norge og de øvrige EØS-statene Island og Liechtenstein blir omfattet av TTIP-avtalen.

Det samme gjelder Sveits, som er med i Det europeiske frihandelsforbundet EFTA, selv om landet ikke er en del av EØS-avtalen mellom EFTA og EU. Derfor må regjeringen også presse på via EFTA-samarbeidet for at TTIP-avtalen skal inkludere tredjeland som ønsker å være en del av partnerskapet.

Den norske velferdsstatens suksess er basert på frihandel. Rundt halvparten av det vi produserer av varer og tjenester i Norge går til eksport, og i følge Statistisk sentralbyrå gikk 89 prosent av eksporten i 2014 til Europa og USA. Hvis ikke Norge blir en del av det europeiskamerikanske partnerskapet TTIP, vil dette kunne gå hardt ut over norsk næringsliv, norske arbeidsplasser og hele det norske velferdssamfunnet

Jan Erik Grindheim
Europabevegelsen