Vil FrP følge venstresiden mot EØS?
EØS-avtalen er viktig for norske arbeidsplasser. Spesielt i distriktene. Vil FrP gå i mot EØS-avtalen på helgens landsmøte og sette disse arbeidsplassene i fare?
Det er 25 år siden Norge inngikk avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med EU. Dette er den mest omfattende internasjonale avtale Norge noen gang har sluttet seg til. Den gir norske bedrifter full tilgang til EUs indre marked, og sikrer like vilkår for europeiske arbeidstakere på tvers av landegrensene.
I tillegg har Norge rundt 75 andre avtaler om samarbeid med EU. Den mest kjente er Schengen-avtalen. Den sikrer felles grensekontroller utad, og reise- og passfrihet mellom de europeiske landene innad. For et lite land som Norge, med en svært åpen økonomi og konkurranseutsatte arbeidsplasser, er avtalene med EU særdeles viktig å opprettholde.
«Race to the top»
Nesten halvparten av det som produseres av varer og tjenester i Norge går til eksport, og mer enn tre fjerdedeler av eksporten går til EU. EØS-avtalen omfatter i alt 31 land og regulerer all eksport og import mellom disse landene til beste for oss som forbrukere. Men EØS-avtalen er også basert på et felles sett av regler som partene i arbeidslivet er blitt enige om gjennom det som kalles en sosial dialog og felleseuropeisk lovgivning.
De fleste av de 31 landene i EØS er velutviklede velferdsstater som Norge, men det finnes også land med store utfordringer når det gjelder velferd og velstand. Gjennom EØS-avtalens reguleringer av arbeidsmarkedet og andre velferdsrettighetene som følger med avtalen får disse landenes innbyggere ta del i et «race to the top», ikke et «race to the bottom», slik EØS-motstanderne påstår.
Hvem er for, hvem er mot?
Det er stortingsvalg til høsten, og de politiske partiene har begynt å posisjonere seg. I vår har de holdt landsmøter hvor de har vedtatt sine partiprogrammer. Ifølge disse er det kun fire partier som sier klart og tydelig ja til EØS-avtalen. Det er Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. De to første er også for fullt norsk medlemskap i EU, mens KrF og Venstre nøyer seg med EØS-avtalen.
Motstanderne finner vi på venstresiden: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mens Miljøpartiet De Grønne har en pragmatisk holdning til EØS. De godtar avtalen, dersom den hjelper deres saker. Det usikre kortet er Fremskrittspartiet. FrP er mot norsk medlemskap i EU, men «hegner om hovedtrekkene i EØS-avtalen», sier partiets leder Siv Jensen.
Problemet er at FrPs første nestleder og Norges fiskeriminister, Per Sandberg, i flere år har sagt at han ønsker å reforhandle deler av EØS-avtalen og Schengen-avtalen. Det er naturligvis ikke noe galt i dette når Sandberg opptrer som FrP-politiker og leder av programkomiteen i partiet. Men det er svært spesielt all den tid Sandberg for tiden er medlem av en regjering som slutter opp om avtalen, og enhver regjerings plikt er å følge opp Norges internasjonale avtaler. Dessuten vil en mindre inkluderende avtale enn dagens EØS, kunne være en katastrofe for den næringen Sandberg er minister for: sjømatnæringen.
EØS handler om fordeler i hverdagen
EØS-avtalen er langt fra perfekt. Det er heller ikke EU, eller det norske politiske system. Men det er en god avtale så lenge det ikke er flertall for et fullt norsk medlemskap i EU. Et medlemskap ville ha gitt oss medbestemmelse i de politiske beslutningsprosessene som i dag gjennomføres av EUs 28 medlemsstater uten at våre folkevalgte politikere er til stede, mens EØS-avtalen er en ren forvaltningsavtale Norge bare må rette seg etter.
Men avtalen er viktig for vår hverdag. Den letter den frie bevegelsen av personer, varer, tjenester og kapital mellom de europeiske landene, og har på sine 25 år vært med på å skape en utrolig økonomisk vekst og velstand i Norge. Det er rart om et parti som FrP ikke ser dette, men i stedet allierer seg med dem som vil erstatte forbrukernes frie valg med politiske avgjørelser og gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å ta vare på og skape nye arbeidsplasser i eksportrettede næringer.
Vi går noen spennende dager i møte med FrPs landsmøte kommende helg og LO-kongressen neste uke. Der har også motstanden mot EU økt og lagt press på Arbeiderpartiet. Som ellers i Europa, ser vi også i Norge konturene av politiske allianser mellom ytterfløyene på høyre- og venstresiden i politikken mot Arbeiderpartiet og Høyres europavennlige politikk. Hvordan dette vil gå, får vi vite etter helgens landsmøte i FrP.
Jan Erik Grindheim
Europabevegelsen i Norge