Viktige EU-saker i 2016

EU/EØS-nytt: Stortingets administrasjon (faggruppen for EU/EØS-informasjon) har gått igjennom de 23 hovedprioriteringene i Europakommisjonens arbeidsprogram og identifisert saker som kan være spesielt viktige og politisk interessante for Norge og Stortinget. 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 6. januar 2016.

Europakommisjonen publiserte 27. oktober sitt arbeidsprogram for 2016. Dette er Kommisjonens hovedprioriteringer for i år. Faggruppen har valgt ut åtte forslag, og skrevet en kort tekst om hvorfor de kan være politisk interessante:

1. En pakke på sirkulær økonomi
Sentralt i pakken, som ble lagt fram i desember, er forslag til revisjon av EUs fire avfallsdirektiver. Det foreslås blant annet bindende mål for avfallsdeponering og felles mål for gjenvinning av kommunalt avfall. I tillegg presenterte Kommisjonen en handlingsplan med tiltak som dekker mange sektorer, for eksempel: matavfall, energieffektivisering, avfallsbasert gjødsel og gjenbruk av avfallsvann. Regjeringen understreker betydningen av god sammenheng mellom regelverk på kjemikalie-, avfalls- og produktområdet.

2. Gjennomføring av strategien på det digitale indre marked
Kommisjonens strategi inneholder 16 målrettede tiltak. Et viktig tema er revisjon av reglene for opphavsrett. En handlingsplan ble lagt fram i desember, sammen med et forslag om såkalt geoblokkering (digitalt innhold kjøpt i hjemlandet, skal også kunne brukes i andre EU-land). Det ble også lagt fram to direktivforslag knyttet til forbrukeravtaler: kjøp av online-tjenester, som film og musikk, og kjøp av fysiske varer på nett. Forslaget om e-handel av varer kan medføre at den norske reklamasjonsfristen på fem år blir redusert til to år. (Se egen omtale nedenfor). Kommisjonen skal også legge fram forslag til revisjon av direktivet om audiovisuelle medietjenester, satellitt- og kabeldirektivet og forordningen om samarbeide om forbrukerbeskyttelse. Den siste kan omfatte myndighetsoverføring til Kommisjonen.

3. En pakke på energiunionen
Utover forslaget som allerede foreligger på kvotehandel, vil Kommisjonen i 2016 komme med forslag om byrdefordeling i ikke-kvotepliktig sektor. Dette vil være relevant for Norge siden man nå går inn i bilaterale forhandlinger med EU om felles oppfyllelse av klimamålene også på dette området. Kommisjonen vil også komme med et lovforslag om ny energimarkedsdesign inkludert en styrking av rollen til ACER (et spørsmål om myndighetsoverføring). Siden EØS/EFTA-landene fremdeles sliter med innlemmelse i EØS-avtalen av energimarkedspakken fra 2009, vil det bli interessant å følge med på innholdet i dette. Kommisjonen vil også foreslå endringer på gass- og elektrisitetsforsyningssikkerhet, samt legge frem en pakke på fornybar energi og på energieffektivisering. Begge er interessante siden det var mye diskusjon i Norge da fornybardirektivet ble gjennomført, og siden Norge ennå ikke har tatt stilling til EØS-relevansen i det eksisterende energieffektiviseringsdirektivet.

4. En pakke på arbeidsmobilitet
Kommisjonen ønsker bedre håndheving og koordinering av eksisterende trygdesystemer i EØS og å motvirke sosial dumping gjennom målrettet endring av utstasjoneringsdirektivet. For Norge som allerede har gjennomført tiltak mot sosial dumping innenfor rammen av eksisterende direktiv blir det interessant å se om endringene vil påvirke disse. Pakken er utsatt noe i påvente av EUs forhandlinger med Storbritannia om fri bevegelse av personer og velferdsordninger (jf. «Brexit»).

5. Oppfølging av strategien på det indre marked
Strategien inneholder 22 tiltak, hvorav 14 skal gjennomføres allerede i 2016. Kommisjonen ønsker en bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i den nye delingsøkonomien, med tjenester som Uber og AirBnB. Forslaget om å introdusere et «tjenestepass», som skal gjøre det enklere for bedrifter og lønnsmottakere å levere tjenester i andre land, har møtt motstand i fagbevegelsen. Kommisjonen ønsker også å innføre lovgivning som hindrer diskriminering av forbrukere og entreprenører basert på nasjonalitet eller bosted, og å modernisere EUs rammeverk for immaterielle rettigheter. Handlingsplanen for en kapitalmarkedsunion skal gjennomføres innen 2019. Målet er å fjerne hindringer som blokkerer for investeringer på tvers av grensene, og er blitt omtalt som det mest ambisiøse finansielle prosjektet siden innføringen av euroen. Mange av forslagene er merket som EØS-relevante.

6. Gjennomføring av den europeiske sikkerhetsagendaen
I november la Kommisjonen fram et forslag til revisjonen av våpendirektivet, hvor forbud mot å eie visse halvautomatiske våpen inngår. I Sverige har dette skapt debatt knyttet til jaktvåpen. Det varsles en gjennomgang av EUs rammebeslutning om bekjempelse av terrorisme, hvor fremmedkrigere er sentralt, og et forslag for å bekjempe økonomisk kriminalitet.

7. En pakke på bedre migrasjonsforvaltning
Det varsles en melding om lovlig migrasjon inkludert endring av EUs ordning med blått kort. Muligheter for lovlig migrasjon blir sett som et virkemiddel for å stanse den ulovlige migrasjonen. Kommisjonen foreslår også regler for relokalisering av flyktninger og revisjon av Dublin-systemet for asyl. EU-landene har tidligere blitt enige om en midlertid relokaliseringsmekanisme for til sammen 160 000 flyktninger, men så langt har få flyktninger faktisk blitt relokalisert under denne mekanismen. Den norske regjeringen har sagt den vil bidra i ordningen med 1500 flyktninger forutsatt av EU får kontroll med yttergrensene. Ordningen er omstridt i EU og en varig relokalseringsmekanisme vil trolig vekke debatt i EU. Norge deltar i Dublin-samarbeidet gjennom en egen avtale og endringer i Dublin-reglene vil også gjelde Norge.

8. En pakke på grenseforvaltning
Kommisjonen la fram denne pakken 15. desember 2015. Den omfatter forslag til en forordning som etablerer en europeisk grense- og kystvakt, en revisjon av Schengen grensekode (utvidet tilgang til personsøk i relevante databaser), en forordning for europeiske reisedokumenter for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold, en revisjon av Eurosur-håndboken (retningslinjer til nasjonale myndigheter om håndteringen av det europeiske grenseovervåkingssystemet Eurosur). Det er spesielt forslaget om en europeisk grense- og kystvakt som har fått oppmerksomhet så langt. Mens Tyskland og Frankrike har stilt seg bak forslaget er andre land kritiske til dette. Den norske regjeringen har sagt den vil se på detaljene i forslaget. Det synes uansett klart at dette forslaget vil reise spørsmål om myndighetsoverføring.

Se dokumentet fra Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 6. januar 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.