Aktiv europapolitikk – viktig for Innlandet
Nå må den norske regjeringen mer enn noen gang tidligere føre en aktiv europapolitikk.
Det går langt bedre i Europa enn på mange år. Økonomien vokser, arbeidsledigheten synker, oppslutning om EU-samarbeidet øker. EU har vind i seilene og tiden er inne for å handle. Utfordringer som migrasjon, klima, brexit, kampen mot terror, samarbeid om forsvar og energi står på agendaen. Både Macron og Merkel ønsker reformer i eurosonen, arbeidsmarkedet og skattesystemet. Ingen tvil om at løsningen på disse utfordringene vil ha betydning også for oss som bor på innlandet.
Europapolitikken er ikke noe abstrakt som ikke angår eller påvirker oss lokalt. Europapolitikk handler om alt fra hvilke midler maten vår sprøytes med, rettigheter for gravide arbeidstakere, om far får ta ut foreldrepermisjon selv om mor ikke jobber, til hvordan vi omgjør reformer innen skole og utdanning. Europapolitikken har innvirkning på hvordan strømmen vår produseres og hvilken pris vi betaler for den. Den gir oss føringer på hvor mange flyktninger kommunen skal bosette og når. Europeisk samarbeid har betydning for hvordan man kan forbedre fremtidige helsetjenester og hvordan vi forholder oss til utviklingen av grønn økonomi. Dette er kun noen få eksempler på hvordan internasjonale beslutninger har innvirkning på vår hverdag.
Helt siden Trygve Bratteli i 1972 benyttet seg av uttrykket «aktiv europapolitikk» har samtlige regjeringer gjort sitt beste for å leve opp til uttrykkets forventninger. Norges nei til EU- medlemskap skulle ikke være et nei til samarbeid i Europa. Utfordringen de siste 45 årene har vært at Norge har valgt å føre en linje overfor EU hvor vi har gått inn for å tilpasse oss fremfor å påvirke. Nå er tiden inne for å gripe muligheten til å påvirke og forme innlandets fremtid.