Vi må ikke sove!

Den økonomiske krisen i EU har ført til en politisk og dermed også demokratisk krise. Dette er bakteppet for Europabevegelsens årskonferanse «Democracy in Europe Challenged» og som er tema for Mathias Fischers kommentar i BT 7. november. Her kritiserer han konferansen for å være i utakt med både det EU er opptatt av og hva det norske folk er opptatt av.

I 1935 skrev Arnulf Øverland diktet «Du må ikke sove». Her advarer han mot de politiske strømninger som skulle føre en hel verden inn i en ny verdenskrig. Om Øverland i dag ville ha sagt «Europa brenner» kan vi bare spekulere i. Han ville uansett vært svært bekymret over utviklingen. Og denne bekymringen deler Europabevegelsen.

Som Fischer påpeker har EU mange viktige politiske saker på agendaen; klima, finanspakker, migrasjon m.m. Og dette er også noe partiene, såvel som ulike organisasjoner og enkeltindivider i Norge bør være opptatt. Gitt EUs store innflytelse på Norge særlig via EØS-avtalen, nå gjennom 20 år.

Det er naturligvis bra at EU evner å fortsette å diskutere viktige grenseoverskridende utfordringer og vedta nytt regelverk i klimapolitikken mens folk kaster stein på politiet og tenner på biler i Europas hovedsteder. Men krisen som fører til arbeidsledighet og sosial uro rundt om i Europa er dypest sett en alvorlig tillitskrise mellom Europas politikere og politiske systemer. Dermed er det også en alvorlig demokratikrise.

EU ble trigget av et intens ønske om fred, stabilitet og velstand i Europa på slutten av 1940-tallet. I denne politiske bølgen ble også Europabevegelsen etablert – også i Norge i 1949. Europabevegelsen  har som formål å fremme demokrati og samarbeid mellom folk og stater i Europa. Og ønsket om et EU-medlemskap er en naturlig del av dette.

Den norske EU-motstanden kan delvis forstås som et demokratisk svar på noe som oppfattes som en politisk lite attraktiv organisasjon. Ikke nødvendigvis som en protest mot EUs klimapolitikk.  Derfor er det viktig for en organisasjon som Europabevegelsen å engasjere seg i den såkalte «Future of Europe»-debatten som er et hovedtema i EU nå. Større deltakelse av borgerne og involvering av sivilt samfunn for å reformere EU er et krav fra stadig flere organisasjoner som representerer sivilt samfunn og temaet er en stor debatt i EU akkurat nå. Hvordan få til dette var et av de viktigste temaene som ble adressert i debatten som Fischer mente var irrelevant.

Europabevegelsen tror, i motsetning til Fischer, ikke dette er problemstillinger som kun er av akademisk interesse. Derfor var kanskje en av konferansens mest interessante resultater ideen om å sette i gang en prosess i Norge der vårt forhold og tilknytning til EU diskuteres i en slags rundebordprosess etter mønster fra den irske erfaringen med å involvere vanlige borgere i grunnlovsreformen. For Norge er vårt forhold til EU en politisk verkebyll og en demokratisk katastrofe. Dette bør ikke være nei- eller ja-til-EU øvelse, men en prosess der alle som er involvert får innsikt i ulike problemstillinger og dilemmaer som vår nåværende tilknytning representerer.

Vi må våkne opp fra vår 20-årige Tornerosesøvn og ta det norske demokratiet på alvor. Her enes nok Fischer og Europabevegelsen. Dette kan ikke lengre bare være mat for statsvitere og jurister.

Kirsti Methi
Generalsekretær
Europabevegelsen