Vi har ikke stortingsrepresentanter

Neisiden i den norske EU-debatten har endelig fått en anledning til å heve stemmen. Innlemmelsen av EUs finanstilsynsregime har gitt vann på mølla til alle som mener EØS-avtalen utfordrer Grunnlovens bestemmelser om avgivelse av suverenitet.

I kommentaren «Kom dere ut på Løvebakken og stå til ansvar» 3. juni tillegger journalist Eva Nordlund Europabevegelsen en uvanlig sentral rolle i Stortingets behandling av finanstilsynssaken, og stiller på injurierende vis en stortingsrepresentants integritet i tvil. Finanskomiteens saksordfører, Irene Johansen, er nestleder i Europabevegelsen. Dette brukes på kryss og tvers i artikkelen og fremstilles som om Europabevegelsen fungerer som talsperson for Arbeiderpartiet i denne saken og som om «jasiden» «styrer» saken på Stortinget.

I denne saken er Irene Johansen saksordfører i finanskomiteen og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. At hun er nestleder i Europabevegelsen har ingenting med Stortingets behandling av saken å gjøre. Det er ytrings- og organisasjonsfrihet i Norge, også for stortingsrepresentanter som ønsker å bruke tid på europeiske spørsmål og medlemskap i Europabevegelsen. Det er ikke et problem hverken i denne eller andre saker som gjelder EØS eller EU at stortingspolitikere er medlem i Nei til EU. Da bør det heller ikke være et poeng å framheve Johansens medlemskap i Europabevegelsen.

Nordlunds kommentar blander denne sakens kompliserte tematikk og Norges EU-drama. EØS-avtalen innebærer i realiteten en løpende suverenitetsavståelse. Det at Grunnlovens paragraf 115 skal benyttes i finanstilsynssaken eksponerer dette dramaet med all tydelighet.

Europabevegelsens mener at deltakelsen i EUs finanstilsynsordning er et konstitusjonelt dilemma og det har vi også sagt i vår høringsuttalelse i saken. Men å utfordre Norges forhold til EU gjennom å nekte å ta inn deler av EØS-relevant regelverk for det indre marked, mener Europabevegelsen likevel er uklokt. Det som ville løse Norges EU-drama er et fullverdig medlemskap i EU, hvor norske demokratisk valgte politikere fikk medbestemmelse.

Dette innlegget var først på trykk i Nationen 7. juni 2016.