Europabevegelsen

Venstre fanger tidsånden

by · Published · Updated

Skrevet av Torbjørn Wilhelmsen, leder i Europabevegelsen Vestland. Innlegget var først på trykk i Bergensavisen, 13. oktober.

BAs leder (29. september) mener at Venstres tilslutning til et mulig norsk medlemskap i EU vil bidra til at partiet kommer under sperregrensen. Lederen minner om det legendariske årsmøtet partiet hadde på Røros i 1972 hvor den EU-vennlige fløyen brøt ut og etablerte Det Liberale Folkepartiet.

Men så er dette med å se fremover, da. Det kommer stadig flere bevis på hvor sammenvevet Norge er med EU. Mediene skriver stadig oftere om hvordan EU finner løsninger på krevende utfordringer som det enkelte medlemsland ikke har mulighet for å innfri alene.De store tingene, som fornyet klimapolitikk som vil gjøre Europa klimanøytralt i 2050. Ta de nye grepene om europeisk solidaritet vis-à-vis immigranter som strander i Hellas og Italia og hvor EU tvinger frem solidaritetsløsninger enten i form av asylplasser eller ved at landene som vegrer seg for immigranter må betale støtte til de andre immigrasjonsvennlige landene.

Torbjørn Wilhelmsen.

For ikke å snakke om covid-19 vaksiner, hvor EU til og med tilgodeser utenforlandet Norge med kvoter straks det foreligger en trygg variant. EU presser nå frem togløsninger som aldri før. EU gjør sitt beste for å sanksjonere medlemsland som innskrenker individuelle rettigheter og tilsidesetter minoritetsgrupper. EU tar mer og mer tak i en felles utenrikspolitikk, og forsvars- og sikkerhetspolitikken er i støpeskjeen, for ikke å kalle det i drivhus. Europa må i større grad stå på egne bein i møtet med Russland, Kina og USA som med betydelig iver endrer på gårsdagens maktbalanser.

Jeg er glad for at Venstre leser verdensbildet i den retning jeg også gjør. MDG er i ferd med å gjøre det samme. Høyre er et pro-EU-parti, men gjør ikke særlig nummer av det. Sp virker ikke å ha fått med seg at norsk landbruk nyter godt av blant annet arbeidsinnvandring og at for eksempel småbruk i Østerrike gjør det meget bra under «åket» fra EU.

Så har vi Arbeiderpartiet igjen, som slites av «radikale» på partiets venstreside, mot de mer sentrumsorienterte utenfor fagbevegelsen. Ikke for det: LO har i mange år hatt egen medarbeider i EU-hovedstaden. Ap er på et eller annet tidspunkt nødt til å ta et oppgjør om EU-spørsmålet. Både Sp og SV og Frp vil ta imot «Apflyktninger». Men det spørs om ikke både nasjonal egeninteresse koblet med en smule restsans for europeisk solidaritet og samhandling fører til at også Ap kan havne på et positivt EU-standpunkt.

Det er ikke 1994-generasjonens tur til å velge fremtid for Norges forhold til EU. Det er dagens generasjon som skal få si sitt. Alle nyter vi godt av EUs friheter, demokratikamp, likestilling og klimaengasjement. Flere og flere i Norge ser betydningen av dette nå – for fremtiden.