Våre innspill til regjeringens EU-strategi

Kunnskap og debatt er sentrale deler av et velfungerende demokrati, og samtidig to områder hvor oppmerksomheten rundt EU- og EØS-saker er alt for lav. Europautredningen gir en utmerket begrunnelse for hvorfor regjeringen må arbeide for å styrke både kunnskap og det offentlige ordskifte hva gjelder EU- og EØS-saker;

«Godt kunnskapsgrunnlag kan bedre utformingen og gjennomføringen av politikken og sikre at handlingsrommet blir utnyttet i størst mulig grad. Debatt og meningsutveksling bidrar til å øke politikkens og tilknytningsformens legitimitet. Velgere kan holde sine representanter ansvarlige, feil kan avdekkes og atferd korrigeres. Fravær av debatt bidrar til å svekke kunnskapsgrunnlaget, redusere handlingsrommet, gir svakere legitimitet og kan potensielt bidra til å undergrave tilliten til politikerne og det politiske system. Uten kunnskap kan heller ikke borgerne kjenne sine rettigheter og utøve sine plikter».

Forslag til tiltak:

• Legge til rette for en større offentlig debatt som når ut til flere gjennom å understreke viktigheten og utfordringene med Norges samarbeid med EU.
• Inkludere og styrke sivilsamfunnets rolle gjennom å involvere et bredere utvalg av organisasjoner i EØS-prosesser.

Europakunnskapen blant det norske folk er lav, spesielt blant unge. Dette skyldes blant annet at undervisningen i norsk skole om Norges forhold til EU er mangelfull, noe som også påvises i Europautredningen; «Det generelle bildet er at Norges avtaler med EU i svært liten grad dekkes av skolen. I den grad Europa og Norges forhold til EU behandles, er det meste konsentrert om folkeavstemningene om norsk medlemskap. Perspektivet er utenrikspolitikkens». Utredningen fortsetter med å påpeke at fokuset på europeiske og internasjonale spørsmål kommer inn alt for sent i skolegangen: «Europa, EØS, EFTA eller EU er ikke eksplisitt nevnt som læringsmål i den obligatoriske skolegangen i Norge.» (…) «Det er først læreplanen for samfunnsfag i videregående opplæring som til en viss grad retter søkelyset mot EU.»

Forslag til tiltak:

• En mer dekkende beskrivelse av Norges forhold til EU i læreplanene for grunnskole og (særlig) i videregående skole. Alle som går ut av videregående skole bør ha en grunnleggende forståelse av EØS-avtalen og dens betydning og omfang for Norge.

Videre mener Europabevegelsen at regjeringen bør styrke satsingen på europaforskning og kunnskap om europepolitiske forhold i høyere utdanning. Selv om Norge har søkt et nært og tett samarbeid med EU på nær sagt alle politikkområder, har grunnleggende forskning på europeiske forhold hatt trange kår. Det er nå viktigere enn noen gang å få fram kunnskap om utviklingen i Europa, om hvilke gjensidige avhengigheter som er utviklet, om hvilke gevinster som er høstet, så vel som om utfordringene og svakhetene i integrasjonsprosjektet.

Forslag til tiltak:

• Større og mer langvarige forskningsprogrammer, fortrinnsvis gjennom en fast post på statsbudsjettet.
• Styrke samarbeidet med Eurostat.
• Gjenoppta deltakelse i Eurobarometer.
• Pålegge forskningsinstitusjonene som får offentlige midler til Europaforskning å formidle kunnskapen og funnene fra de ulike prosjektene på en måte som er forståelig for målgrupper uten høyere utdanning.

I denne regjeringsperioden vil forhåpentligvis Norges forhandlinger med EU om felles oppfyllelse av klimamålene ferdigstilles. Når Norge går inn for å følge EUs ambisiøse klimamål mener Europabevegelsen det er naturlig at det også etableres mekanismer for å håndheve disse forpliktelsene. Klimamålene bør gjøres til en del av EØS-avtalen for å gi ESA og EFTA-domstolen myndighet til å påse at Norge følger egne forpliktelser. Dette er også en logisk konsekvens av EØS-avtalens to-pilarsystem.

Forslag til tiltak:

• Klimamålene forankres i EØS-avtalen (vedlegg XX). Det vil gi ESA myndighet til å påse at Norge oppfyller forpliktelsene og vil kunne bringe staten inn for EFTA-domstolen ved et eventuelt mislighold.
• En protokoll 31-løsning kun er tilfredsstillende dersom EØS-avtalens del VII kommer til anvendelse, det vil si at ESA og EFTA får tilsvarende myndighet som nevnt i avsnittet over.

Europabevegelsen mener at det er særdeles viktig at regjeringen intensiverer arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping slik at arbeidstakere fra EØS-området ikke diskrimineres på noen områder være seg lønn, HMS eller arbeidsbetingelser mer generelt. Europabevegelsen vil i denne sammenheng berømme regjeringens offensive initiativ på det sosiale toppmøtet Gøteborg i november 2017 om et felleseuropeisk pilotprosjekt for å bekjempe arbeidskriminalitet og sosial dumping.  Dette arbeidet må følges opp med konkret lovgivning eller andre tiltak.

Forslag til tiltak:

• Benytte det europapolitiske handlingsrommet og være aktiv i EUs utarbeidelse av EØS-relevante forslag innenfor rammen av den sosiale pilar.

Samtidig som EUs yttergrense må styrkes for å gjenopprette Schengenområdets legitimitet, må dette aldri gå på bekostning av prinsippet om at ingen skal måtte risikere livet på flukt til Europa. En felles solidarisk fordelingsmekanisme er løsningen på en samlet europeisk utfordring for å sikre bedre fordeling mellom de europeiske landene. Derfor er vi fornøyd med at dette legges til grunn i regjeringserklæringen.

Forslag til tiltak:

• Regjeringen bør arbeide for at europeiske land kan etablere lovlige, humane systemer som åpner for muligheten til også å søke asyl utenfor Schengens grenser.
• Det vil også være naturlig at Norge slutter seg til EUs øvrige asylregler for familieinnvandring og irregulær innvandring.

EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk er inne i en eksepsjonell rask utvikling. Viktige forklaringer er brexit, USAs mer reserverte holdning til NATO, samt ustabilitet i EUs nærområder. EU utarbeider nå mekanismer for sikkerhetssamarbeid der man tar i bruk hele spekteret av virkemidler som ligger nedfelt i Lisboa-traktaten for selv å ta ledelsen i egen sikkerhet. Dette påvirker også Norge. På denne bakgrunnen mener Europabevegelsen det er viktig at Regjeringen opprettholder det tette forsvarssamarbeidet vi i dag har med EU.

Forslag til tiltak:

• Det må jobbes aktivt for at Norge kan slutte seg til nye initiativer, som blant annet permanent strukturert samarbeid (PESCO) og europeisk forsvarsfond (EDF).

Europabevegelsen mener at det er særdeles viktig at regjeringen viderefører arbeidet med å bedre markedsadgangen for sjømat til EU. I handelsregimet for norsk sjømat til EU er det sammenheng mellom bearbeidingsgrad og tollsats. Dette har i sterk grad påvirket strukturen i den norske næringen, slik at det store potensialet til videre utvikling av mange tusen sjømatbaserte arbeidsplasser i Norge ikke blir realisert.

Det må være et mål for Regjeringen å bedre vilkårene for videreforedling og bearbeiding av fiskeprodukter i Norge. Det vil skape økt sysselsetting og bosetting med store direkte og indirekte positive ringvirkninger både i lokalsamfunn langs kysten og i bedrifter tilknyttet sjømatnæringen. Samtidig ville det bedre mulighetene for nyskaping og utvikling med hensyn til både arter, produkter, teknologi og mer. EØS-avtalen som rammeverk rommer flere muligheter for å redusere tollbelastning på verdiøkte sjømatprodukter, men den beste måten å sikre økt verdiskaping innen norsk sjømatnæring, er ved å søke om fullt medlemskap i EU.

Forslag til tiltak:

• Regjeringen må vurdere en løsning med øking EØS-bidraget mot reduksjon av toll på bearbeidete produkter.
• Regjerningen må se på nytt på sammenhengen mellom beskyttelse av norsk landbruk opp mot gevinsten av en reduksjon på tollsatser i EU på sjømat fra Norge.