Valget i Nederland – Hvor dramatisk kan det egentlig bli?

I dag følger hele verden nøye med på  parlamentsvalget i Nederland. Valget kan bli toneangivende i et år der flere viktige europeiske valg avholdes. 7 mai avholdes andre runde i det franske presidentvalget og 24. september er det tyskerne som går til urnene.

I Nederland er det særlig én mann som er årsaken til dette noe uvanlig store fokuset på landet. Han heter Geert Wilders og er leder – og eneste medlem – av det høyrepopulistiske Frihetspartiet (PVV), og har lenge sett ut til å gå mot tidenes rekordvalg. Mange har derfor uttalt at dette første europeiske skjebnevalget i 2017 kan bli en test på hvor sterkt høyrepopulismens fotfeste er i Europa.

Hvem er så Geert Wilders?

Wilders er kvart indonesisk, med sort krøllete hår han retter ut og bleker for å ligne mindre på de han så tydelig er kritiske mot. I fjor ble han dømt for retten for å ha oppfordret til rasisme. PVVs politiske program passer inn på én A4-side. Her er mesteparten av plassen viet til innvandrere og islam. Han sier blant annet at han vil ha full stopp av immigrasjon og asylsøkere fra muslimske land, vil stenge alle moskeer og forby Koranen. Han ønsker også utmeldelse av EU.

Wilders er en del av den høyrepopulistiske bølgen, og har bygget opp klare skillelinjer mellom «oss og dem», der de «fremmede» er de som ikke passer inn i hvordan Wilders definerer nederlandsk kultur. Gjennom å skape en slik retorikk har han tvunget andre partier i Nederland inn mot en høyrepopulistisk diskurs. Dette har blant annet resultert i at statsminister Mark Ruttes skrev et brev til befolkningen og beklaget seg over innvandrerne som ikke oppførte seg.

Frihetspartiet var oppe i over 21 prosent tidligere i år, da som største parti, men på de siste målingene ligger Wilders an til å få 13,7 prosent av stemmene. Dette vil gi PVV omtrent 20 seter av de 150 i det nederlandske parlamentet. Ved valget i 2012 fikk han 10,1 prosent av stemmene og 15 seter, så oppgangen kan se ut til å bli mindre enn det som lenge var forventet. Med det store antallet partier (28!) som er med i kampen om plassene betyr dette likevel at Frihetspartiet sannsynligvis blir nest størst.

Nexit?

Valget kan bli en viktig måling på hvor mange nederlendere som ønsker et sterkt Europa, med Nederland som en del av dette, og hvor mange som ønsker en Nexit. Både Brexit og det amerikanske valget har trolig fått mange til å skremmes bort fra tanker om proteksjonisme og høyrepopulisme, noe nåværende statsminister Mark Rutte poengterte i debatten han hadde med Wilders mandag kveld 13. mars.

Et annet parti det er verdt å følge med på onsdag kveld er Grønne Venstre. Noen peker på en anti-Wilders effekt, og mange velgere ønsker å vise avstand fra ytre høyre. Grønne Venstre har nå bare fire seter i parlamentet, men ligger an til å fire- eller femdoble dette tallet. På meningsmålingene ligger de nå an til å få 11 prosent av stemmene. Med en politikk som er positiv til EU, innvandring og flyktninger står partiet altså i stor kontrast til Frihetspartiet.

Foto: Patrick Rasenberg
https://creativecommons.org/licenses/by-nc/2.0/legalcode

Svært liten mulighet for regjeringsmakt til Wilders

Ja, dette valget er spennende. Likevel er det viktig å huske at det er 28 partier på stemmesedlene,  og ca. som  15 har en reell sjanse til å bli en del av parlamentet. Og videre er det verdt å bemerke at Nederland er et land der koalisjonsregjeringer er en nødvendighet, tvunget frem av valgordningen. Hittil har ingen partier sagt at de ønsker å samarbeide med Wilders. Tvert imot har blant annet Mark Rutte gitt klar beskjed om at det er utenkelig.

Man må gå over 100 år tilbake for å finne en flertallsregjering bli dannet av bare et parti. Med et Nederland som er delt opp i mange ulike grupperinger blir veien til makten lang for de partiene som ikke ønsker kompromiss eller samarbeid. Det har vært vanlig at partilederen til det partiet som vinner flest seter blir statsminister. Likevel har det vært tre unntak fra dette siden andre verdenskrig.

Uvanlig valg 

Selv om Nederland er vant til koalisjoner er det uvanlig at stemmene blir så fragmentert som det vi ser i år. Mer vanlig er det at to store partier kjemper om hvem som klarer å bli det største – og dermed mest sannsynlig får sin partileder som statsminister. Ved dette valget har derimot mange mindre partier gått frem på meningsmålingene. Ved siste måling fikk ingen partier over 17 prosent oppslutning, og det kan se ut som at minst fem partier må komme sammen for å kunne danne flertallsregjering. De små partiene som det for De over 50 og Dyrepartiet blir dermed vinnerne i et land der man bare trenger 0,67 prosent av stemmene for å bli representert i parlamentet.

Nederland har tidligere vært et land som for mange har vært kjent for sitt liberale og åpne samfunn, og derfor har utviklingen man har sett de siste årene overrasket mange. Det at Nederland har en god økonomi, med en årlig vekst på 2,3 prosent, og arbeidsledigheten ligger på 5,3 prosent, hjelper Rutte i kampen mot Wilders.

Så vil kvelden vise om høyrepopulismen vinner et nytt slag, eller om all støyen rundt Wilders kun er nettopp det; støy.