TTIP og utviklingslandene – farer og muligheter 

Europabevegelsen: TTIP – avtalen som kan forandre Norge

En rapport, skrevet på oppdrag av tyske myndigheter, viser at TTIP vil gi både vinnere og tapere blant utviklingslandene. Rapporten anbefaler EU og USA å gjøre tilpasninger som kan gjøre vinnergruppen størst mulig.

Denne teksten er hentet fra Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt.

Rapporten TTIP und die Entwicklungsländer: Gefahren, Potenziale und Politikoptionen er skrevet av Ifo Institute og IAW Tubingen, på oppdrag fra det tysk bistandsdepartementet. Det vises til at dersom TTIP gir høyere inntekter i USA og EU, så vil det øke etterspørselen etter varer og tjenester i tredjeland. Samtidig kan avtalen føre til at handelen ledes bort fra tredjeland. Utslagene vil imidlertid bli små, mener forfatterne.

I en artikkel i Deutche Welle viser en av forfatterne, Gabriel Felbermayr, til at land som eksporterer råmaterialer eller som er involvert i verdikjeden til varer som er produsert i EU eller USA, vil bli positivt påvirket, for eksempel afrikanske land som eksporterer kakao eller kaffe.

De såkalte opprinnelsesreglene kan imidlertid gjøre det vanskeligere å eksportere bearbeidede varer. Reglene sier at en viss del av verdien som er tilført et produkt må være produsert i EU eller USA for å nyte godt av tollreduksjon. Dersom et land bearbeider kakaobønnene selv, kan det føre til færre kunder på grunn av strenge opprinnelsesregler. For en bedrift i et EU-land kan det være billigere å bearbeide kakaoen i Europa, for deretter å eksportere produktet til USA: «There is a danger that developing countries would either be forced out of Western supply chains, or TTIP would at least make their access to these value chains difficult», sier Felbermayr til Deutche Welle.

EU og USA forhandler om frihandel over Atlantern

På samme måte vil land som eksporterer klær, sko eller frukt bli negativt påvirket. Ifølge Felbermayr kan den gradvise industrialiseringen av Afrika, som vil være en vei ut av fattigdom for millioner, derfor være truet.

Forfatterne foreslår flere tiltak for å gjøre en eventuell TTIP-avtale bedre for utviklingslandene, blant annet:

• Avstå fra komplekse opprinnelsesregler, med mindre det er absolutt nødvendig. Dette vil også være en fordel for europeiske bedrifter, som har en stor del av sin produksjon i land utenfor EU og USA.
• Utvid anerkjennelsen av standarder til tredjeland så langt som mulig. For eksempel dersom et afrikansk land eksporterer grønnsaker til EU, som er i overensstemmelse med EU-standarder, så bør det være tilstrekkelig til at de også kan eksporteres til USA.
• Gi utviklingsland rettigheter til informasjon om arbeidet til de planlagte «regulation boards».
• Utvikle troverdige utsikter til tredjeland og utviklingsland om mulig deltakelse i fremtiden.

Regjeringen skal legge fram en melding til Stortinget om globalisering og handel. I forrige måned kom Kirkens nødhjelp med en rapport med forslag til hvordan norsk handelspolitikk kan legge bedre til rette for utvikling. De foreslår blant annet at man bør utrede de økonomiske, sosiale og miljømessige følgene av handelsavtaler før de går til ratifikasjon, og at signerte avtaler bør på offentlig høring før de blir sendt til Stortinget.

Kirkens Nødhjelp mener norsk handelspolitikk bidrar for lite til å gi fattige mennesker i utviklingsland framtidsmuligheter. Det vises i rapporten til at både TTIP- og TISA-avtalen kan legge sterke føringer for framtidige multilaterale forhandlinger, og kan få store konsekvenser for land som ikke sitter rundt forhandlingsbordet.