Tid for endring i EU
Brexit: Har EU tuklet med demokratiet? Det var spørsmålet vi stilte da vi inviterte til seminar under årets Arendalsuke, tirsdag 17. august.
Det fullsatte konferanserommet på Arendal Maritime Hotell fikk høre Lisbeth Kirk, grunnlegger av nettavisen EUobserver, Matthew Laza, direktør for tankesmien Policy Network og Asle Toje, forskningsdirektør ved Nobelinstituttet, diskutere Brexit, EUs demokratiske legitimitet og hva unionen må gjøre fremover. Her er noen hovedprodukter fra seminaret:
Brexit – ikke bare et britisk problem
Den samme misnøyen som vi har sett i Storbritannia finner vi også i flere andre europeiske land, og ikke minst også i USA. Dette er mennesker som i stor grad føler at globalisering har gått for langt. Kirk mener en del av forklaringen på Brexit er at mange politikere ikke forstår seg godt nok på disse menneskenes livssituasjon, og derfor heller ikke klarer å få gjennomslag for sine argumenter hos disse gruppene.
– De store og etablerte partiene klarer ikke å få med seg de som føler at de ikke lenger henger med på utviklingen. Vi må slutte å tenke på mennesker som dumme, som ikke vet hva de stemmer på. Problemet er at vi ikke har gitt de et bedre alternativ, sa Kirk.
Mer makt til nasjonalstaten
Noe av problemet, ifølge Toje, er at EU har fått for mye makt, og overkjører medlemslandene. Dette skylles drømmen om et føderalistisk Europa, en drøm Toje ser mer på som et slags mareritt.
– Medlemslandene må få en mulighet til å si nei til EU-lovgivning. Dagens system, der de kan gi et slags gult kort, fungerer ikke. Kommisjonen hører ikke på det. Det må være en nødbrems, som faktisk stopper prosesser som medlemslandene ikke ønsker, mente Toje, som la til at europeiske føderalister er en liten minoritet som ikke lenger burde ha så stor innflytelse over EUs utvikling. Særlig rettet Toje kritikken mot kommisjonspresident Jean Claude Junker.
Ingen EØS-avtale
Storbritannias fremtidige tilknytting til EU ble også diskutert. Norges tilknytning gjennom EØS-avtalen har av flere blitt nevnt som et mulig alternativ. Denne løsningen hadde Laza liten tro på.
– Vi kommer ikke til å gå for en norsk løsning, kunne han slå fast, før han fortsatte med å skissere to mulige scenarier.
– Enten går vil helt ut av EU, uten fri bevegelse, der vi heller støtter oss på WTO-regelverket. Det tror jeg det er 75 prosent mulighet for. Eller så tror jeg at vi forblir medlem av EU. Det kan skje hvis økonomien svekker seg frem mot neste valg, konkluderte Laza.
