Therefore I say to you “Let Europe arise!”
I disse dager er det 70 år siden Winston Churchill holdt sin berømte tale i Zürich, 19. september 1946, der han skisserte en ny europeisk orden som han kalte «The United States of Europe». For mange ble dette en visjon å forfølge, for andre et skrekkbilde på hva man ikke ønsket at Europa skulle utvikle seg til.
I dag har vi en Europeisk Union. Hvordan statsvitere vil skille disse to konseptene fra hverandre er uklart, men begge modeller inneholder en grad av overnasjonalitet eller har føderale trekk.
Churchills tale har mange interessante poenger som er relevante i dagens europapolitiske situasjon. For det første så han for seg en verdensorden med FN på toppen og med ulike regionale, organiserte grupperinger som basis for et sterkt og velfungerende FN. De grupperingene han nevner – i tillegg til Europa er USA, Sovjetunionen og Det Britiske Samveldet. Med andre ord så ikke Churchill for seg at Storbritannia skulle være en del den nye europeiske enheten. Se det.
For det andre så han for seg en fleksibel tilnærming til medlemskap, som likevel hadde et klart mål om at «alle skulle med»:
“If at first all the States of Europe are not willing or able to join a union we must nevertheless proceed to assemble and combine those who will and who can.”
I et Brexit-perspektiv er begge disse betraktningene relevante for hvordan EUs ledere og europeiske land skal forholde seg til det EU-samarbeidet fremover. På mange måter har EU operert i en slik radius, men i dag med økonomisk stagnasjon, migrasjonspresset, terrorisme og Brexit vil EU måtte tydeliggjøre dette politiske prosjektet; hva er innenfor, utenfor og hva ligger imellom?
Churchills analyse av Europas første forsøk på samarbeid og forening etter første verdenskrig bør gi veiledning til Europas ledere i dag:
“The League of Nations did not fail because of its principles or conceptions. It failed because these principles were deserted by those States who had brought it into being. It failed because the Governments of those days feared to face the facts and act while time remained. This disaster must not be repeated.»
Følelsen av at historien er i ferd med å gjenta seg kommer i alle fall ikke jeg meg unna. Derfor er det likevel oppløftende å lese Churchills oppskrift på hvordan Europa skal reddes:
«The process is simple. All that is needed is the resolve of hundreds of millions of men and women to do right instead of wrong and to gain as their reward blessing instead of cursing.”
Måtte Churchill få rett!
Du kan høre hele talen her, eller lese den her.
