Sosial dumping må bekjempes gjennom samarbeid
Det blir for enkelt å skylde på EØS for alt som er galt i norsk arbeidsliv. Arbeidslivskriminalitet er et komplekst problem som krever mer samarbeid, ikke mindre.
Av
At Norge er med i et europeisk arbeidsmarked er en av årsakene til at det går bra med norsk økonomi. Arbeidsinnvandring fra EØS-landene har sørget for nok av varme hender i helsesektoren og for at landet bygges videre.
Samtidig skaper lønnskonkurranse mellom land med svært ulikt lønnsnivå utfordringer. En av de store utfordringene den nordiske modellen står overfor er sosial dumping, når utenlandske arbeidstakere som utfører arbeid i Norge får vesentlig dårlige lønns- og arbeidsvilkår enn norske arbeidstakere som utfører de samme jobbene.
Komplekse problemer skyldes sjeldent én faktor, og det blir for enkelt å redusere årsakene til sosial dumping ned til EØS. Åpne grenser er ikke årsaken til arbeidslivskriminalitet, på samme måte som at åpne dører ikke er årsaken til butikkran.
Sosial dumping skyldes en rekke faktorer, blant annet fattigdom, en drøm om et bedre liv, organiserte kriminelle nettverk, arbeidsgivere som opererer i en juridisk gråsone, myndigheters manglende håndhevelse av regelverket, og for dårlig samarbeid på tvers av landegrenser.
Nå er det omsider et nytt giv i EU for å gjøre noe med den siste faktoren. EUs nye offensiv for å styrke sosiale rettigheter i Europa har som mål å sikre 1) like muligheter og adgang til arbeidsmarkedet, 2) rettferdige arbeidsforhold, samt 3) sosial beskyttelse og inkludering.
Det nye arbeidsmarkedsbyrået som ligger på tegnebenken i EU er ett av flere etterlengtede tiltak. Byrået skal fungere som en plattform for samarbeid mellom nasjonale arbeidslivsmyndigheter og sikre at EUs felles regler forstås og håndheves på en rettferdig og effektiv måte på tvers av bransjer.
Den største hindringen for å skape et sosialt Europa er store interessemotsetninger mellom landene. Eksempelvis er visse land i Vest-Europa langt sterkere tilhengere av flere rettigheter og plikter knyttet til arbeidsmigrasjon, mens velgere i mange Øst-europeiske land ønsker få barrierer knyttet til å ta seg arbeid et sted der lønninger er høyere enn hjemme.
I denne prosessen kunne Norge ha vært et foregangsland. Vår posisjon som utenfor og innenfor på samme tid gjør dette utfordrende, men i stedet for å arbeide for å skrote EØS-avtalen burde norske fagforeninger og partier med hjertet hos arbeidsfolk heller engasjere seg i å styrke EUs arbeidslivsstandarder og sikre rettferdighet og solidaritet i arbeidslivet i hele EU/EØS.