Skivebom fra EU – 2 års reklamasjonsrett bør være et minimum

I et forsøk på å skape bedre flyt i EUs indre marked foreslår Europakommisjonen å sette et maksimumstak av 2 år på varer kjøpt på nett. Med dette forslaget vil det bli forskjell på forbrukerrettighetene i butikkhandel og netthandel. Intensjonen er kanskje god, men forslaget er dårlig.

Hva dette handler om
Med mål om å gjøre det enklere for bedrifter å etablere seg i flere land har man i EU siden 2009 jobbet med å harmonisere regelverk for salg av tjenester og varer. Som et ledd i dette arbeidet har man ved ulike anledninger fremmet forslag om et maksimumstak på reklamasjonsretten. Det har tidligere vært fremmet forslag om å sette taket til 2 år for salg i butikk. Dette har ikke gått igjennom og i Norge har man fortsatt med et tak på 5 år.

Nå jobber Europakommisjonen med forslag om harmonisering av netthandel og igjen foreslås det et maksimumstak av 2 år. For de alle fleste land i EU/EØS-området vil dette ikke medføre noen endringer, men for land som for eksempel England (6) og Skottland (5), Spania (3), Sverige (3) og Norge (5) er dette en innskjerpelse på mellom 1 og 4 år.

Forslaget skal trolig behandles i EU-systemet i løpet av høsten. Forrige gang forslag om maksimumstak var gjenstand for diskusjoner i EU klarte norske myndigheter, med hjelp av blant annet britiske og danske myndigheter, å stoppe forslaget.

Feilharmonisering
I utgangspunktet skulle en tro at ethvert forslag om harmonisering av regler vil lette den frie flyten i det indre markedet og på sikt bedre handelen og markedet i seg selv. Så er ikke tilfellet når Europakommisjonen foreslår et maksimumstak av 2 år på netthandel.

Riktignok blir det en likhet for lover og regler innad i EU/EØS-området, og alle netthandlere vil kunne shoppe mer fritt i ethvert EU/EØS-land i trygg visshet om at deres rettigheter er sikret. Men forslaget griper inn i enkeltlands sterke forbrukerrettigheter og skaper samtidig et skille mellom handel i butikk versus handel på nett.

Her blir både prinsippet om likhet og harmonisering praktisert feil og balansen mellom etableringsrett og forbrukerrettighet slås feil. Ved å skape et skille mellom netthandel og butikkhandel er det en berettiget frykt for at den lave standarden som foreslås for netthandel på sikt vil få innvirkning på butikkhandel. Videre burde det jo vært enhver bedrifts unike mulighet å gi bedre rettigheter til forbruker som et komparativt fortrinn.

Løsningen
Et forslag om maksimumstak bør forkastes til fordel for et minimumsgulv, gjerne på 2 år, helst mer. De sterke rettighetene forbrukere har i enkelte EU/EØS-land bør ikke begrenses ut ifra et hensyn til like muligheter for enkelte bedrifter. Istedenfor å begrense rettighetene burde høye krav settes som høye ambisjoner for alle. Samtidig bør man sikre at forbrukerne i alle land får et minimum av rettigheter gjennom å heve gulvet. På den måten vil det store flertallet være med på å dra opp et mindretall til et akseptabelt minimumsnivå.

Nå må forbrukere og myndigheter igjen gjøre sine stemmer hørt i saken, som ofte i europapolitiske forhold, og det må samarbeides på tvers av landegrenser.

Christian P. Fjellstad
Seniorrådgiver
Europabevegelsen