Skiller Europa og USA veier?
Med det amerikanske valget overstått er det på tide for Europa å evaluere sitt forhold til USA. Hva har Europa lært i løpet av fire år med Trump? Hvem håpet Europa på?
Av Bjørn Hoelseth og Jonfinn Bremnes, nestleder og leder i Europabevegelsen Vestfold og Telemark. Innlegget var først på trykk i Tønsbergs Blad, 16. november.
Valget av Joe Biden har ført til et kollektivt, lettet utpust i Europa. Den påtroppende presidenten vil prioritere den transatlantiske alliansen, som har vært avgjørende for de 75 årene med fred i vår verdensdel. Trump-æraen har vist at USAs rolle som garantist for europeisk sikkerhet ikke er hugget i stein.
Alliansen mellom USA og Europa har vært på et historisk bunnpunkt siden 2016, i lys av at Trump har satt NATO i fare og kalt EU en fiende av USA. For Trump har Tyskland vært kroneksemplet på Europas svake NATO-innsats. Han har derfor bedt om en tilbaketrekking av amerikanske soldater som er stasjonert i Tyskland. Siden andre verdenskrig har disse vært et synlig bevis på den transatlantiske alliansen. Tysklands ambassadør til USA var derfor nødt til å presisere at troppene er viktig for beskyttelse av transatlantisk sikkerhet, ikke for beskyttelse av Tyskland.
Impulsive trusler fra Trump svekker transatlantisk sikkerhet uansett om truslene er reelle eller ikke, fordi uforutsigbarhet er det siste man ønsker seg i sikkerhetspolitikk. Både Angela Merkel og Emmanuel Macron mener at tiden da man kunne stole ubetinget på USA, er forbi. Å gjenreise denne tilliten fra Europa er en prioritet for Joe Biden.
Joe Biden og tidligere kommisjonspresident, Jean-Claude Juncker. Foto: EC
Nye veier for Europa
Usikkerhet i relasjonen mellom Nord-Amerika og Europa svekker Europa, og er spesielt skummelt for mindre land som Norge. Tanken om et felles europeisk forsvar har derfor fått fotfeste de siste årene. Både Tyskland og Frankrike vil ha en europeisk hær for å utfylle NATO. EU har nå åpnet for at eksempelvis Storbritannia og Norge kan delta.
På grunn av begrenset militær kapasitet i EU virker ikke dette sannsynlig, men mulighetene er store innenfor andre områder, som cybersikkerhet, etterretning, migrasjon, diplomati og handel. En helhetlig sikkerhetspolitikk handler om mer enn ren militær styrke og kan etablere Europa som en selvstendig sikkerhetsaktør i en verden hvor Kina, Russland og USA er kilder til usikkerhet. Ifølge nyhetskilden Quartz kan Europa få mye ut av de transatlantiske utfordringene, fordi et mer selvsikkert, selvstendig EU kan vokse frem.
I 2020 tok EU opp felles lån, en historisk hendelse i europeisk politikk og ifølge Klassekampen, et gjennombrudd. EU ønsker å være mer handlekraftig i møte med kriser, med lærdommen fra finanskrisen og flyktningkrisen i minne. At EU i 2020 også har innledet et samarbeid med Den afrikanske union er enda et tegn på at Europa finner nye veier i internasjonal politikk.
Med en svekket transatlantisk allianse under Trump er Europas konklusjon at sikkerhet garanteres gjennom mer samarbeid, og ved at Europa tar et steg opp på den internasjonale arenaen. Europeiske land øker nå sine forsvarsbudsjetter i henhold til NATO-krav, parallelt med at EU arbeider for å gjøre Europa mindre avhengig av USA.
I de kommende årene vil samtaler i EU være viktige for Norge, og vi bør være deltagere i samtalene om hvilken retning Europa skal ta innen sikkerhetspolitikk. Et sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa gir et lite land som vårt mulighet til å styrke egen sikkerhet. Et felles europeisk forsvar er neppe i kortene, men Europa ser ut til å ha lært at man må finne nye veier og ikke være avhengig av hvem USA velger som sin president.