Reelle symptomer, feil diagnose
Boye Ullmann hevder i VG 30. april 2015 at EØS-avtalen er en trussel mot norsk arbeidsliv. Mange av de symptomene som Ullman beskriver er urovekkende. Jeg tror ingen i Norge ønsker et arbeidsliv – uansett politisk ståsted – der grunnleggende faglige rettigheter ikke respekteres og med uakseptable arbeidsbetingelser som resultat. Så er det på grunn av EØS-avtalen at vi har slike uakseptable arbeidsforhold i Norge i dag?
Kommentar ved Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen, på trykk i VG 5. mai 2015
Gitt at EØS-avtalen har sitt utspring i EUs regelverk og politikk, er det for en EU-motstander ikke bare logisk å resonnere slik Ullmann og enkelte i fagbevegelsen
Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen
gjør. EØS-kritikken må også leses som en del av nei-alliansens evige kamp mot norsk EU-medlemskap. Fair enough.
Men er EØS-diagnosen riktig? Riktignok er det EØS-avtalen som legger rammene for at vi fritt kan forflytte oss og søke arbeid i et annet EU/EØS-land, men det
er vel heller aktørenes uetiske praktisering av dette mulighetsrommet som er problemet? Skal vi gi opp rettigheten til fri bevegelse i Europa på grunn av at de som er ansvarlige for et anstendig arbeidsliv ikke gjør jobben sin?
EØS-diagnosen er ikke bare et feilspor, det er en direkte trussel for hele vårt økonomiske fundament, og dermed også norske arbeidsplasser. Derfor er det viktig at de uakseptable tilstandene som Ullmann beskriver blir tatt på alvor. De ansvarlige både på nasjonalt og EU-nivå må ta et enda større felles ansvar for at denne uønskede utviklingen stoppes. I tillegg må EUs sosiale dialog engasjere seg i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Her har også EFTA/EØS-landenes arbeidslivsorganisasjoner en plass og dermed også et ansvar for å påvirke både prosess og utfall.
Det er mer EU/EØS-samarbeid som er medisinen – ikke å snu ryggen til EU, kutte vårt viktigste bånd til Norges desidert viktigste marked og dyrke nasjonalistiske tendenser som lett kan tolkes som både proteksjonistiske og usolidariske. Aldri mer har vel utsagnet «Arbeidere i alle land, forèn dere» vært mer aktuelt enn nå.
