Polen går til høyre

25. oktober var det valg på nytt parlament i Polen. Det endte med regjeringsskifte og en kraftig høyrebølge gikk over Polen. For første gang er det ikke noe venstrelentparti i parlamentet. Kun partier som kan plasseres på høyresiden greide å komme over sperregrensen på 5 prosent for enkelt partier eller 8 prosent for felleslister.

Valgets vinner
Valgets store vinnere ble det nasjonalkonservative partiet «Lov og rettferdighet» som vant valget med 37,6 prosent av stemmene. Det gir partiet en majoritet i parlamentet og med det kan partiet regjere landet alene. Dette har ikke skjedd siden murens fall i 1989.

Partiet beskrives som sosialkonservativ med en blandet sentrumsbasert økonomisk politikk. Det innebærer at de er sterkt imot abort, for «familieverdier» og veldig positiv til den katolske kirke.

I media har det vært mye oppmerksomhet tilknyttet partiets motstand mot migrantkvoter og det knyttes stor spenning til hvordan partiet vil forholde seg til EU i denne saken. Partiet er også sterkt imot integrasjonskonseptet «an ever closer union» og det forventes at forholdet til Europakommisjonen vil bli anstrengt i løpet av de kommende årene.

Utgående regjerning
Den sittende regjerningen bestående av de liberale «Borgerplattformen» og det «Polske Folkepartiet» – som kan sammenlignes med det norske Senterpartiet – gjorde et dårlig valg. «Borgerplattformen» fikk 24,9 prosent av stemmene, det var en nedgang på 15,9 prosent fra forrige valg i 2011. Det «Polske Folkepartiet» gjorde også et dårlig valg med 5.1 prosent av stemmene, som var en nedgang på 3,2 prosent fra forrige valg.

Ny partier
Det kom også en rekke nye partier inn i parlamentet.

«Kukiz15», ble stiftet av den tidligere rockestjernen Kukiz for å fremme direkte demokrati og gikk til valg med en sterk apati mot politikere og det politiske systemet. Partiet noe klar politikk og kan beskrives som populistisk. Partiet fikk 8, 8 prosent av stemmene.

«Moderne», et liberal parti som har et sterkt fokus på økt europeisk integrasjon og det frie markedet. De fikk 7,6 prosent av stemmene og stjal til stor grad stemmer fra «Borgerplattformen».

«Forent Venstre», er en samling av tre venstrepartier som har slitt med oppslutningen slo seg sammen i en fellesliste. De fikk 7, 5 prosent av stemmen. Når partier slår seg sammen i en fellesliste så trenger partiene 8 prosent av stemmene for å bli en del av parlamentet. Felleslisten fikk dermed for få stemmer og blir derfor ikke en del av parlamentet.

Hva handlet valget om?
I stor grad handlet valget om økonomi og de økende sosiale skillene i Polen. Det har vært sterk økonomisk vekst de siste årene og landet gjør det bra økonomisk. Men en stor majoritet av polakker sitter igjen med et inntrykk av at den økonomisk veksten ikke har gagnet dem personlig i noe særlig grad.

Migrasjonskvotene som ble vedtatt i felleskap av det Europeiske Råd var også en faktor, og det er sterk motstand i den polske befolkningen mot migrasjonskvotene og at «Borgerplattformen» støttet forslaget i EU var nok et utløsende årsak til at de tapte mange stemmer.