Polen: EUs demokratiske akilleshæl

Over hele verden vedtas det unntakslover for å stoppe spredningen av koronaviruset. Dette er ekstra utfordrende i stater der det liberale demokratiet allerede er under press.

I Polen har regjeringen, ledet av det nasjonalistiske og konservative Lov- og rettferdighetspartiet, erklært krisetilstander. Det er ikke lov med samlinger på over to personer, skoler er stengt og mange har hjemmekontor. På den måten skiller ikke landet seg særlig ut fra resten av Europa og verden.

Men Polens regjering avviker fra sine europeiske naboer, med unntak av Ungarn,  ved å utnytte koronasituasjonen til å konsolidere egen makt. Regjeringen er allerede i klinsj med EU for sin kontroversielle justisreform som gir regjeringen økt makt over domstolene, samt innskrenkning av pressefrihet og minoriteters rettigheter. Nå har den illiberale regjeringen foreslått nye lover som innskrenker kvinners abortrettigheter ytterligere, forbyr seksualundervisning og endrer valgsystemet.

Nye lover

Polen har allerede en av Europas strengeste abortlover. Per dags dato er abort kun tillatt dersom svangerskapet utgjør en trussel for mors liv eller helse, er resultat av voldtekt eller incest, eller der det er alvorlig skade eller uhelbredelig sykdom hos fosteret. Sistnevnte er grunnen til flertallet av lovlige aborter i dag. Regjeringens nye lovforslag ønsker nå å fjerne dette unntaket.

– Allerede er polske kvinners mulighet til å ta abort begrenset og nå vil regjeringen begrense det enda mer. Dette fratar kvinner friheten til å velge om de vil føde syke eller handikappede barn, sier polske Przemyslaw Nawrot som bor i Warsawa til Europabevegelsen. Han er en 26-årig student som reagerer kraftig på regjeringens politikk.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Right Watch beskylder regjeringen for å utnytte koronasituasjonen. I 2016 forsøkte regjeringen å innskrenke abortloven, men lovforslaget ble forkastet etter kraftige gateprotester. Nå som befolkningen må holde distanse og det er restriksjoner på forsamlinger, er muligheten til å protestere begrenset.

Dette har imidlertid ikke stanset polakkene. De har hengt opp plakater fra balkonger og vinduer der det står om kvinners rett til å ta egne valg. Det foregår også protester på sosiale medier. Aktivistene har fått støtte fra Europakommisjonens menneskerettighetskommissær, Dunja Mijatovic. Hun oppfordrer Polen til å avvise lovforslaget og heller legalisere abort.

– Her om dagen kjørte aktivister rundt med bilene sine iført plakater der det stod ”kvinners helvete”. Det viser at selv om regjeringen utnytter koronarestriksjonene til å innføre illiberale lover, vil vi fortsatt benytte oss av ytringsfriheten. Når vi ikke kan samles til protester i gatene finner vi andre måter å ytre oss på, sier Nawrot.

Parlamentets underhus (Semj), der regjeringspartiet Lov- og rettferdighet har flertall, har vedtatt å fortsette behandlingen av lovforslaget. Det er sendt videre til komitébehandling, og det kan ta lang tid før vi ser et endelig utkast. I mellomtiden fortsetter polakkene å protestere.

– Vi gir oss ikke. Vi er mange og det er godt å vite at vi har støtte fra EUs menneskerettighetskommissær, sier en oppglødd Nawrot.

Det andre lovforslaget er også sendt til komitébehandling. Det innebærer et totalforbud mot seksualundervisning i skolen. Lovforslaget åpner for en straff på inntil fem år for å undervise barn og ungdom i seksualliv. Lederen for Lov-og rettferdighetspartiet, Jaroslaw Kaczyński, mener seksualundervisning er et angrep på familien, og partiet likestiller det med pedofili.

– Seksualundervisning er viktig for å hindre seksuell vold, sier Nawrot.

Avlyser ikke presidentvalg 10.mai

I flere europeiske land har politiske valg blitt utsatt på grunn av koronasituasjonen, men i Polen arbeider regjeringen iherdig med å gjennomføre presidentvalget som planlagt 10. mai.

For Lov- og rettferdighetspartiet er det avgjørende at valget gjennomføres som planlagt. Partiets presidentkandidat, nåværende president Andrzej Duda, leder på meningsmålinger og ligger an til å få over 50 prosent av stemmene. Dette kan fort snu dersom valget utsettes til pandemien er over.

Helsevesenet er underfinansiert og det er økende klager fra næringslivet om regjeringens krisepakker. Hvis situasjonen forverres vil Duda slite med å vinne en ny presidentperiode. Dersom opposisjonen vinner presidentembetet, vil det stikke kjepper i hjulene for Lov- og rettferdighetspartiets pågående reformering av samfunnet. Det vil bli vanskeligere for partiet å gjennomføre den omstridte justisreformen og andre innskrenkinger av demokratiet.

Opposisjonen har bedt myndighetene om å erklære unntakstilstand, ettersom det vil føre til en automatisk utsettelse av valget. Så langt har regjeringen kun erklært krisetilstander, nettopp for å unngå dette. Opposisjonen omtaler det som udemokratisk å gjennomføre et valg midt under en pandemi. Begrensninger på bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet gjør det umulig for dem å drive valgkamp.

– Det blir ikke et rettferdig valg når opposisjonen ikke kan reise rundt og gjøre sin kandidat kjent. Som nåværende president midt under en krisesituasjon får Duda stor mediedekning. Statskanalen dekker at han besøker sykehus og fabrikker som produserer smittevernutstyr. Når folk har lite å gjøre, blir de sittende å glo mye på TV. Da vil de kun se Duda og hvor ”fantastisk” han er, mener Nawrot.

I mars, to måneder før presidentvalget, innførte myndighetene en lov som sikrer statlige medier nærmere fem milliarder kroner i støtte. Blant dem som får nyte godt av støtten er den statlige kringkasteren TVP, som opposisjonen anklager for å være et talerør for president Duda og det regjerende Lov- og rettferdighetspartiet. TVP er også kjent for å være kritisk i sin omtale av opposisjonen.

– Det er ikke tilfeldig at denne loven ble vedtatt da. Regjeringen gjorde det for å sikre gjenvalg av Duda. De må ha presidenten for å fortsette med de illiberale og udemokratiske endringene av det polske samfunnet, sier Nawrot.

Valg gjennom post

Flere har stilt spørsmål ved hvordan presidentvalget skal gjennomføres på en forsvarlig måte under pandemien. 6. april godkjente underhuset en endring i valgloven som tillater at valget gjennomføres ved poststemming.

Idéen er at innbyggerne vil få en stemmeseddel i posten. Der skal de hake av for den kandidaten de ønsker som president og så legge stemmen i en boks som befinner seg i nærområdet.

Endringen i valgloven er sendt til behandling i parlamentets overhus (Senatet), der opposisjonen har et knapt flertall. Overhuset har 30 dager på å behandle loven før den går tilbake til det mektigere underhuset som kan overstyre overhusets beslutninger. Holder overhuset loven så lenge som i 30 dager, gir det myndighetene lite tid til å organisere et valg gjennom post.

Overhuset er ikke den eneste instansen som kan stikke kjepper i hjulene for regjeringens forsøk på å gjennomføre valget. Polens Høyesterett har sagt at endringer i valgloven må gjøres minst seks måneder før et valg. Denne endringen kom halvannen måned før valget. Det stilles også spørsmål rundt den praktiske gjennomføringen av en slik valgprosess, og om det allerede overbelastede postvesenet vil klare å organisere en så omfattende prosess. I tillegg kommer hensynet til liv og helse. Flere lokale myndigheter sier det er vanskelig å få tak i valgkommisjoner og å sikre dem trygge arbeidsforhold.

– Mange polakker har ikke fått med seg dette forslaget. Det kan føre til at mange ikke stemmer, kun Duda-tilhengere som oppfordres av presidenten og regjeringen til å stemme, sier Nawrot.

Selv håper han på at valget utsettes, slik at opposisjonen har mulighet til å drive valgkamp og valget blir rettferdig.

– Jeg liker ikke denne utviklingen i Polen. Dersom Duda får fem nye år, frykter jeg hva som vil skje med samfunnet vårt, avslutter Nawrot.