Østerrike til høyre
Søndagens valgresultat i Østerrike beveger landet politisk mot ytre høyre fløy.
Det endelige resultatet er ventet førstkommende torsdag, men Østerrikes president Alexander Van der Bellen har allerede gratulert Sebastian Kurz og hans Folkepartiet (ÖVP) med seieren. 31-årige Kurz tok over partiet så sent som i mai i år, og har siden det løftet det til å bli Østerrikes største. Valgresultatet gir sannsynligvis Østerrike verdens yngste statsminister, og et mer anstrengt forhold til EU. Blant annet har Kurz ved flere anledninger sagt at makt må flyttes fra Brussel til Wien.
Nyvalget ble utløst da forhenværende leder av Folkepartiet og visestatsminister Reinhold Mitterlehner trakk seg i mai. Kurz, Østerrikes utenriksminister de siste fire årene, tok da over som partileder, endret den tradisjonelle partifargen til turkis og byttet partinavn til «Sebastian Kurz-listen – det nye Folkepartiet». Gjennom å vektlegge at partiet nå er en bevegelse – inspirert av Macrons En Marche! – kombinert med høyrepopulistisk og innvandringskritisk retorikk, ga Kurz inntrykk av at Folkepartiet vil sørge for endring i østerriksk politikk, til tross for at partiet har sittet i samtlige regjeringer siden 1987 – året Kurz ble født.
Det sosialdemokratiske partiet (SPÖ) ser ut til å ta andreplassen i valget, med Frihetspartiet (FPÖ) fra ytre høyre fløy hakk i hæl, med henholdsvis 26,9 % og 26 % oppslutning. Dersom resultatet står seg, vil det være fem partier i det østerrikske parlamentet den kommende perioden: Folkepartiet, Sosialdemokratene, Frihetspartiet, det liberale partiet NEOS og det grønne utbryterpartiet PILZ. De Grønne ligger på sin side an til å havne under sperregrensen på 4 % etter en kraftig tilbakegang siden valget i 2013, der de fikk 12 % av stemmene.
Det er ventet at president Van der Bellen vil be Kurz begynne regjeringsforhandlinger når det endelige resultatet foreligger. Ut i fra Kurz og Folkepartiets valgkampsaker å vurdere, ligger de nå ideologisk nært Frihetspartiet. Blant deres fanesaker under valgkampen var strengere innvandringspolitikk, mindre byråkrati, lavere skatter og motstand mot homofilt ekteskap. En koalisjon med Frihetspartiet virker dermed som det mest sannsynlige utfallet. Det vil i så fall bevege Østerrike kraftig mot høyre, i retning Ungarn og Polen, og vekk fra Tyskland og Frankrike.
Folkepartiet og Frihetspartiet regjerte sammen fra 2000 til 2007, et samarbeid som da utløste kraftige reaksjoner fra øvrige EU-land. I dag er det politiske bildet i Europa et annet, med flere og større ytre-høyrepartier, og et eventuelt regjeringssamarbeid mellom de to vil neppe utløse like sterke reaksjoner. Et alternativ til denne koalisjon er at Folkepartiet og Sosialdemokratene viderefører regjeringssamarbeidet de har hatt siden 2007. Det vil i så fall skuffe mange velgere, all den tid majoriteten synes å ha stemt for en høyredreining av politikken.
Uansett kan valgutfallet utvilsomt virke inn på Østerrikes europapolitikk. I andre halvår av 2018 overtar landet formannskapet i EU. En utenriksminister fra Frihetspartiet – slike de selv ønsker dersom de skal inn i regjering – vil trolig føre til reaksjoner fra EU-land, gitt partiets EU-skepsis. Samtidig har Kurz uttalt at en regjeringspartner ikke kan være imot EU, noe som har ført til en moderering av den EU-kritiske retorikken til Frihetspartiet og deres tidligere nynazistiske leder Heinz-Christian Strauze. Kurz vil også kunne finne partnere blant andre europeiske ledere når det gjelder partiets økonomiske politikk. Macron er, på lik linje med Kurz, for en neo-liberalistisk linje og slanking av offentlig sektor.
Likevel, valgresultatet er nok et slag for de europeiske sosialdemokratiske partiene og føyer seg inn i rekken av høyrebølger som har skylt innover flere europeiske land det siste året.
