Den nye Europakommisjonen

Dette er den nye Europakommisjonen. Den består av 12 kvinner og 15 menn. 

Det har vært en humpete vei for den nye Europakommisjonen. Kommissærene måtte gjennom tøffe høringer i parlamentet og tre av dem ble stemt ned. Frankrikes kandidat, tidligere forsvarsminister Sylvie Goulard, ble stemt ned av to komiteer i parlamentet med stort flertall; 83 mot 26. Goulard er under etterforskning i Frankrike for korrupsjon. Mange parlamentarikere stilte derfor spørsmål om hvordan hun kunne innta en politisk stilling i EU. Romanias kandidat, Rovana Plumb, og Ungarns kandidat, László Trócsányi, ble også avvist – før de fikk forklare seg foran parlamentet.

Onsdag 27. november, en måned på overtid, godkjente Europaparlamentet den nye Europakommisjonen. Ursula von der Leyen er dermed blitt Europakommisjonens første kvinnelige president. Hun tar fatt på sitt presidentskap søndag 1. desember og skal lede kommisjonen frem til 2024.

Foto: Europakommisjonen. Foto: EC

Den nye kommisjonen består av:

Den nederlandske sosialdemokraten, Frans Timmermans, er en av kommisjonens tre administrerende visepresidenter. I tillegg er han kommissær for klima, som blir en av de store prioriteringene til EU fremover. Timmermans skal lage en europeisk grønn plan for hvordan Europa kan bli klimanøytralt innen 2050.

EUs stjerne, Margrethe Vestager fra Danmark, er blitt forfremmet. Under Jean-Claude Junckers kommisjon var Vestager konkurransekommissær. Hun gjorde seg kjent og populær (blant enkelte) for å gi store bøter til amerikanske teknologigiganter. Dette fikk blant annet Google, Facebook, Amazon og Apple kjenne på. Vestager har nå blitt belønnet for arbeidet, og har blitt administrerende visepresident med ansvar for digital økonomi – for å «forberede Europa på den digitale tidsalder». I tillegg skal hun fortsatt ha hovedansvaret for konkurransepolitikk.

Også latviske Valdis Dombrovskis er administrerende visepresident, med ansvar for økonomi. Han har tidligere vært statsminister i Latvia, og har de siste fem årene vært visepresident i kommisjonen og kommissær for euro og dialog mellom arbeidslivets parter.

I juni ble det klart at spanske Josep Borrell overtar som utenrikssjef etter Federica Mogherini. Borrell er en spansk sosialdemokrat med lang fartstid fra politikken.

Phil Hogan fra Irland er EUs nye handelskommissær. De fem siste årene har han vært kommissær for landbruk. Med handel som nytt og viktig ansvarsområde, vil en av Hogans oppgaver være å forhandle frem en handelsavtale med Storbritannia. Hogan er en uttalt brexitmotstander, noe britene sannsynligvis vil merke under forhandlingene.

Grekeren Margaritas Schinas er visepresident med ansvar for beskyttelse av europeisk levevis – det vil si for migrasjon og grensekontroll. En av EUs store utfordringer er å håndtere de tusenvis av flyktninger og migranter som har ankommet Europa de siste årene. Schinas har en tøff oppgave foran seg når han skal finne en måte å håndtere flyktningstrømmen på, og ikke minst omfordele de mange flyktninger som er strandet på den greske øya, Lesvos.

Kroatiske Dubravka Šuica er visepresident med ansvar for demokrati. Slovakeren Maroš Šefčovič går fra å være visepresident med ansvar for energi, til visepresident for relasjoner og fremsyn. Hans mål er å bekjempe det tungrodde byråkratiet i EU.

Ungarn og Polen må være på vakt fremover for tsjekkiske Věra Jourová. Hun er nemlig blitt visepresident for verdier og gjennomsiktighet. Det betyr at hun får hovedansvar i å passe på at medlemslandene overholder EUs grunnleggende rettsstatsprinsipper og demokratiske spilleregler. Jourova vil samarbeide tett med belgieren, Didier Reynders, som er kommissær for rettslige anliggender.

Østerrike får hovedansvar for budsjett og administrasjon. Johannes Hahn er mannen som skal lede forhandlingene om EUs kommende syvårsbudsjett. Der skal medlemslandene bli enige om hvordan regningen skal betales og hvor stor den skal være.

Kypros får ansvar for helse, med Stella Kyriakides i spissen. Helena Dalli fra Malta er kommissær for likestilling. Hun har erfaring som skuespillerinne og skjønnhetskonkurrent, og som EU-minister.

Til tross for Italias problematiske økonomi, har italieneren Paolo Gentiloni fått ansvar for EUs økonomi. Etter at Frankrikes opprinnelige kandidat, Sylvie Goulard, ble nedstemt av parlamentet, overtar Thierry Breton rollen som kommissær for det indre marked.

Kadri Simson fra Estland er energikommissær. Hun vil jobbe tett med klimakommissær Timmermans for å samordne klima- og energipolitikken i EU. Timmermans får i oppgave å sette målene og stake ut kursen, og Simson skal levere energipolitikk som bygger opp under denne.

Utover energi og klima, er også havmiljø blitt et viktig satsingsområde for EU. Virginijus Sinkevičius fra Litauen er kommissær på dette området. Blant hans ambisjoner er å forebygge overfiske og redusere plastforurensning i havet.

Norges nærmeste nabo, Sverige, får ansvar for indre anliggender og Schengen med Ylva Johansson som kommissær. Svenskene håpet på arbeidsliv, men det gikk til Nicolas Schmit fra Luxembourg. Schmit har som mål å innføre en minstelønn i hele EU. Om han får det til gjenstår å se.

Polske Janusz Wojciechowski overtar Phil Hogans post som landbrukskommissær. Olivér Várhelyi fra Ungarn får hovedansvar for naboskapspolitikk og utvidelse. Mens finske Jutta Urpilainen får ansvar for internasjonalt partnerskap.

Storbritannia nominerte ingen kandidater til den nye kommisjonen, ettersom planen var å forlate EU 31. oktober. Nå som brexit nok en gang har blitt utsatt (til 31.januar) har EU bedt Storbritannia oppnevne en kommissær, noe britene nekter.

Portugisiske Elisa Ferreira får hovedansvar for reformer, og sloveneren Janez Lenarčič er kommissær for krisestyring. Rumenske Adina-Ioana Vâlean får ansvar for transport, mens Bulgarias Mariya Gabriel får ansvar for innovasjon.

Ursula von der Leyen har lansert en 100-dagers plan for hvilke områder og tiltak hun vil prioritere i kommisjonens femårsperiode. Klima og energi blir et av de viktigste satsingsområdene med blant annet en utvidelse av EUs kvotehandelssystem, innføring av karbongrenseskatt og opprettelse av et omstillingsfond for å støtte grønn industri. EUs sosiale pilar skal utvikles videre med forslag om en europeisk arbeidsledighetstrygd og et direktiv om likelønn mellom kjønnene. EU skal også prioritere skattelegging av store digitale selskaper, og utvikle retningslinjer som ivaretar etikk og sikkerhet knyttet til kunstig intelligens. I tillegg skal EU skal styrke sin geopolitiske posisjon og ta et globalt lederansvar, slik at Europa klarer å stå opp mot Kina, Russland og Trumps USA.