Ny EU-dom om bostedskrav til asylsøkere
EU/EØS-nytt: EU-domstolen mener personer med midlertidig opphold kan pålegges et bestemt bosted, dersom de i større grad har problem med integrering enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold. Det er opp til den tyske domstolen å foreta en slik vurdering.
Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 2. mars 2016.
EU-domstolens uttalelse 1. mars gjelder to syriske statsborgere som kom til Tyskland i henholdsvis 1998 og 2001, og som har fått midlertidig opphold. Til oppholdstillatelsen er det ifølge tysk lov knyttet krav om bosted et bestemt sted mens de mottar sosiale ytelser. Formålet er å sikre en fordeling av de økonomiske byrdene, og å lette integreringen av ikke-EU-borgere i det tyske samfunnet. De syriske statsborgerne ønsker imidlertid å bosette seg et annet sted enn det de har fått tildelt, og har tatt saken til en tysk domstol.
EU-domstolen viser til statusdirektivet (2011/95), og slår fast at EU-land har plikt til å la personer med midlertidig opphold fritt velge bosted selv. Et bostedskrav vil derfor utgjør en begrensing av den frie bevegeligheten. Domstolen understreker at personer med midlertidig opphold ikke i prinsippet kan pålegges ordninger som er mer restriktive enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold.
Domstolen tar så for seg de to formålene med det tyske bostedskravet: fordeling av de økonomiske byrdene og bedre integrasjon.
Domstolen anerkjenner at fri bosetning kan innebære en uhensiktsmessig fordeling av økonomiske byrder, men at dette ikke er spesielt knyttet til at mottakeren er en person med midlertidig opphold. Økonomi er derfor ikke et holdbart argument dersom bostedskravet kun gjelder disse personene.
Imidlertid er EU-domstolen mer åpen når det gjelder formålet om bedre integrasjon. Det er opp til den tyske domstolen å vurdere om personer med midlertidig opphold, som mottar sosiale ytelser, befinner seg i en forskjellig situasjon enn andre ikke-EU-borgere med lovlig opphold. Dersom situasjonen er forskjellig, er direktivet ikke til hinder for at personer med midlertidig opphold pålegges et bostedskrav, dersom det fremmer integrasjon.
Midlertidig opphold, eller subsidiær beskyttelsesstatus, kan gis ikke-EU-borgere som ikke anerkjennes som flyktninger, men som av tungtveiende grunner har behov for internasjonal beskyttelse. Ifølge Reuters innvilget EU-landene asyl til 252 230 personer. Omtrent tre av fire ble vurdert som flyktninger, resten ble gitt opphold på humantært grunnlag eller fikk midlertidig opphold.
Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 2. mars 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.
