Nordmenn vil ha felles flyktningeinnsats fra EU
En million flyktninger kom til Europa i 2015. Mer enn 30 000 til Norge. Hvordan møter vi den største folkevandringen i vår tid?
Kommentar ved Jan Erik Grindheim. En forkortet utgave av denne kommentaren var å lese i VG 7. januar, 2016.
Sist høst gikk det knapt en uke uten at lederen for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, refset flere av medlemsstatene for ikke å ville ta imot nok flyktninger. Verken Schengen-samarbeidet eller Dublin-konvensjonens felles asylpolitikk så ut til å fungere når de nasjonalstatlige politikerne ble grepet av panikk.
Det snakkes om den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. I så fall er det en krise i det europeiske samarbeidet. Ikke i antall flyktninger. Ingen europeiske land er blant de ti i verden som tar i mot flest flyktninger. Og det er tross alt bare snakk om en million mennesker, i en befolkning på 500 millioner.
Repatriering eller permanent opphold?
Tradisjonelt ble flyktninger repatriert. Sendt hjem etter at grunnen til at de flyktet var borte. Som oftest etter en krig eller borgerkrig de flyktet fra til et annet land i nærheten, eller ble internt fordrevne. Dagens flyktninger kommer fra land langt borte, i første rekke Syria, Eritrea, Irak og Afghanistan.
Er det grunn til å tro at disse flyktningene reiser hjem når konfliktene de har flyktet fra er borte? Eller har de ressurser og vilje ikke bare til å flykte fra noe, men også til noe? Ønsker de repatriering eller permanent opphold i Europa? Hvordan forholder de europeiske landene seg til dette? Opprettes det en felles plan for bosetting mellom dem?
Så langt har EU i liten grad samordnet innsatsen og fordelt ansvaret for å ta i mot flyktningene på de enkelte medlemslandene. EU-kommisjonen arbeider derfor med å revidere den felles asyl- og flyktningpolitikken. Denne vil inkludere Norge gjennom Dublin-avtalen. Derfor bør den norske regjeringen heller være en pådriver for en felleseuropeisk immigrasjons- og integreringspolitikk, enn å iverksette særegne norske innstramningstiltak som fjerner oss fra det felleseuropeiske ansvaret.
Regjeringen i utakt med folket
Dette er også i tråd med resultatene i en norsk spørreundersøkelse utført høsten 2015, av Respons analyse for Europabevegelsen. Her svarte 62 prosent at de var helt eller delvis enig i at EU er avgjørende for å løse dagens flyktningsituasjon, mens bare 20 prosent var helt eller delvis uenig og 11 prosent verken enig eller uenig.
Tallene er spesielt interessante fordi 49 prosent også sa at i dagens verden er alle folk like viktige, uansett hvor de bor, mens 23 prosent mente at vi i Norge har mest til felles med folk i andre europeiske land, og kun 24 prosent sa at når alt kommer til alt er folk i Norge viktigere for dem enn folk fra andre land. Hvorfor er det da så vanskelig for norske politikere å ta i mot et større antall flyktninger enn det regjeringen legger opp til, og å gjøre dette i tett samarbeid med EU?
Jan Erik Grindheim
Leder av Europabevegelsen
