Nordland og EØS

Det er artig å bo i Bodø og i Nordland nå om dagen. Det skjer mye positivt, og Nordland er stort sett inne i en god utvikling. Det er imidlertid noen utfordringer som Nordland sliter med.

Innlegg ved Morten Selnes, styremedlem i EB Nordland, på trykk i Avisa Nordland 31. august 2017

Befolkningsveksten i Nordland ligger langt under landet for øvrig, og befolkningen blir stadig eldre. Dessuten skapes det altfor få nye arbeidsplasser – spesielt innen privat sektor. Her er det en klar sammenheng. Hvordan skal vi kunne øke antall arbeidsplasser i Nordland? Etter mitt syn bør dette skje gjennom satsing på næringer og sektorer der Nordland har åpenbare fortrinn, og der vi gjennom lang tid har utviklet erfaring, kunnskap og markeder.

Fiskeri, havbruk og maritim sektor er helt klart en slik næringssektor. Her har Nordland en posisjon i verdensklasse, og mulighetene for økt produksjon og flere arbeidsplasser er betydelige. Dersom vi skal ta ut dette store potensialet, må vi bl.a. sikre at den økte produksjonen har en tilsvarende markedsadgang.

I 2016 eksporterte Nord-Norge sjømat for hele 91,6 milliarder kroner. I løpet av fire år har veksten i sjømateksporten vært på hele 75 prosent. Av de ti viktigste eksportlandene, er 9 land i EU – inklusive Storbritannia. En slik vekst ville være utenkelig uten sterke, forpliktende avtaler og relasjoner til eksportlandene.

Det «grønne skiftet» vil øke etterspørselen etter mineraler – spesielt kobber. En vindpark på 1000 MW krever 3.600 tonn kobber. En elbil krever omkring tre ganger så mye kobber som en «vanlig» bil – ca. 80 kg. I 2016 var det 24.222 elbiler i Norge – dette tilsvarer ca. 2.000 tonn kobber. En målsetting om 400.000 elbiler i Norge, krever ca. 32.000 tonn kobber. Dette tilsvarer ca. 2 års produksjon i Sulitjelma dersom gruvene gjenåpnes.

Bloomberg New Energy Finance har utarbeidet en ny prognose som viser at overgangen til utslippsfrie biler vil øke langt raskere enn tidligere antatt. Innen ca. 20 år vil antallet solgte elbiler passere antallet solgte drivstoffbaserte biler på verdensbasis. Innen år 2040 kan dette redusere oljeforbruket på verdensbasis med ca. 8 mill. fat pr. dag (ca. produksjonen i Saudi-Arabia), men vil samtidig øke i elforbruket til elbiler fra ca. 6 TWh i dag til 1.800 TWh i 2040.

Fellers for de viktigste næringene i Nordland er at de er eksportnæringer der vi eksporterer et betydelig vareoverskudd og «importerer» turister. Her snakker vi om betydelige volumer, og eksport i denne størrelsesorden er ikke lenger alene et spørsmål om tollsatser og kvotereguleringer. Handel i denne størrelsesorden handler mer og mer om kunnskapsutvikling, forskning- og utvikling, relasjonsbygging gjennom kulturutvikling, samfunnssikkerhet og et bredt samarbeid på mange områder.

Eksport – i norsk sammenheng – er så stor og så viktig at den krever «dype» og omfattende avtaler. Frihandelsavtalen fra 1973 har i en slik sammenheng gått ut på dato for lenge siden, og er ikke lenger noe «alternativ». I 1973 var norsk oljeproduksjon i prøvefasen på Statfjord, havbruksnæringen var knapt oppfunnet og en norsk IKT-næring var en fjern drøm.

Norges økonomi er liten, «råsterk» og eksportrettet. Vi har derfor store fordeler av at internasjonal handel og internasjonale relasjoner reguleres gjennom forpliktende avtaler.

Uten avtaler gjelder «jungelens lov». Uten havretten ville norsk suverenitet på sokkelen og i havområdene utenfor Nordland ha vært for svak til å forsvare dagens norske aktivitet innen olje/gass og fiskerinæringen. Uten EØS-avtalen ville vi ha hatt en vanskeligere situasjon for eksportnæringene.

Vi er godt i gang med det grønne skiftet. Dersom denne omstillingen skal bli vellykket, er det avgjørende at markedsadgangen for viktige vekstnæringer ikke «kåles til» av nasjonale særinteresser. Det er urovekkende at noen vil sette EØS-avtalen i spill uten at det foreligger ett eneste sannsynlig alternativ for eksportnæringene som Nordland er avhengig av – og som vi vil bli mer avhengig av i tiden som kommer.

EØS-avtalen er på ingen måte en fullkommen og feilfri avtale. Det er en avtale som har flere betenkelige sider, men den er samtidig den beste vi har.

Det mest betenkelige er det «demokratiske underskuddet» som ikke sikrer Norge den innflytelsen Nordland burde ha hatt i forhold til våre viktigste markedsland. En slik innflytelse kan vi bare sikre gjennom et medlemskap.

Morten Selnes
EB Nordland