Nordland leverer – la oss levere mer!

Denne overskriften oppsummerer Indeks Nordland 2018, og illustrerer meget godt hvordan Nordland vokser seg sterkere og sterkere som et eksportfylke av nasjonalt og europeisk format.

Nedre Røssåga kraftstasjon i Nordland er et av Norges største kraftverk, målt i årsproduksjon. Foto: Statkraft, Flickr CC.

Kronikk av Morten Selnes, styremedlem i Europabevegelsen Nordland.

Vi har en fiskeri- og oppdrettsnæring som metter verden, vi har en metallindustri som leverer viktige metaller og mineraler og vi har et overskudd av fornybar energi i en verden som nærmest skriker etter nettopp denne energien.

For det er nå engang slik at det er dette vi lever av her i Nordland; vi eksporterer fisk, metaller, industriprodukter og energi, og vi importerer stadig flere turister. Og markedet for både turistene, fisken og de andre produktene er alt vesentlig i Europa.

Et eksempel; fra år 2010 til 2019 vil antallet cruisepassasjerer øke fra ca 2.000 til nesten 33.000! Dette er allerede i bestilling!

Et andre eksempel; Nordland eksporterte fisk for 13,6 milliarder i 2017. Bare på ett år økte eksporten med 200 mill kroner.

Et tredje eksempel; I 2017 produserte Nordland ca 16,5 TWh fornybar energi, og forbrukte ca 10,7 TWh.  Dette gir et overskudd på ca 5,8 TWh – et overskudd som tilsvarer strømforbruket i 340.000 norske husstander eller en norsk storby.

Samlet eksporterte nordlandsbedriftene for 27,4 milliarder kroner i 2017 – dette er 7.8 prosent av eksporten fra fastlandsnorge. En slik formidabel eksport ville ha vært nærmest utenkelig uten at vi har gode og forutsigbare avtaler med Europa.

Innen både fiskeri- og energisektoren er Norge en «stormakt» i Europa – spesielt i forhold til produksjon av fornybar energi. Det er et voksende dilemma for Norge at vi blir stadig mer involvert i de europeiske markedene samtidig som Norge har valgt å ha minimal innflytelse på politikkutformingen i disse viktige markedene. Dette bringer oss inn på det dagsaktuelle temaet om norsk tilslutning til ACER – EU’s byrå for samarbeid mellom nasjonale energiregulatorer. Sett ut fra at Norge handler stadig mer med fornybar energi, vil det være meget fornuftig å gå inn i et slikt samarbeid. På den annen side går vi inn i et dynamisk samarbeid der vi vil fungere som nærmest fullt medlem – men uten stemmerett. På den ene siden velger vi samarbeid om et svært viktig område for næringsutvikling, men samtidig har vi valgt bort å ha avgjørende innflytelse på denne utviklingen ved at vi ikke er medlemmer av EU.

Eksport og import av kraft er ikke noe nytt i Norge. Bare i Nordland har vi to store kraftlinjer (Sjomen og Røssåga) som knytter oss sammen med det svenske linjenettet.

Når en ser litt mer på energi, så skulle man tro at industrien i Nordland hadde mer enn nok i et fylke som nærmest flyter over av energi. Alcoa i Mosjøen har i en årrekke fått dekket ca 85 prosent av sine kraftleveranser gjennom en leverandøravtale med svenske Vattenfall. Et kraftoverskudd er derved i selg selv ingen garanti for at industrien er garantert de beste betingelsene. Det er derved ikke kraftoverskuddet i en region i seg selv som er avgjørende for om bedriftene kan oppnå gunstige avtaler.

Et betydelig overskudd av fornybar energi skulle være en god «lokkemat» for utvikling og etablering av datasentre i Nordland. Slike datasentre betegnes gjerne som «den nye industrien». Analyser utført av Menon Economics viser at slike datasentre genererer betydelige verdier. I en mellomstor region vil et slikt datasenter generere omtrent 2400 årsverk og nærmere 600 mill kr. Slike datasentre er betydelige forbrukere av elektrisk energi, og de stiller stadig strengere krav om at energileveransene kun skal være fra fornybare kilder.

I «Data Centre Risk Index – 2016» fra Cushman & Wakefield, er Norge rangert som nest beste land i verden for etablering av slike datasentre – kun slått av Island. Vi scorer her meget høyt på politisk stabilitet, høy andel av fornybar energi, energisikkerhet, sterk økonomi og tilgang på vann. Vi scorer noe lavere på bedriftsbeskatning.

Men hvorfor er det da slik at store datasentre etableres i alle andre land i Europa inklusive våre naboland Sverige, Finland og Danmark? Hvorfor etablerer de seg ikke i Norge og Nordland? Riktignok var det store avisoppslag i fjor om en betydelig etablering i Ballangen.

Svaret på dette spørsmålet er selvsagt sammensatt, men jeg tror at en meget viktig årsak er at vi ikke sitter ved de bordene der de viktige beslutningene tas. Det mest betenkelige ved den tilknytningsformen vi har valgt i forhold til Europa, er at den ikke sikrer oss den innflytelsen Nordland burde ha hatt i forhold til hva våre viktigste eksportnæringer kan utvikle av arbeidsplasser og nye næringer.