Mørke skyer over Polen

EU-landet Polen har gjennom det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) tatt landet i en retning som setter demokratiutviklingen i fare.

Dag Rydmark

Av Dag Rydmark, skribent med bred erfaring fra militært, historisk og politisk informasjonsarbeid

Gjennom det populistiske Lov- og rettferdighetspartiet (PiS), som sitter i regjering og har flertall i nasjonalforsamlingen, har Polen beveget seg i autoritær retning. Rett før jul i fjor, ble det i mer enn 150 byer rundt om i landet, holdt demonstrasjoner mot myndighetenes forslag om å innføre en lov som dommere, fremtredende jurister og advokater mener vil avvikle den frie stillingen i justis- og rettsvesenet. I EU-landet Polen er justisministeren og riksadvokaten samme person, og myndighetene i ferd med å overta mer og mer av kontrollen over domstolene. Samtidig kjemper advokater, dommere og demokratiforkjempere for å beholde rettsstatens verdier.

Vi møtte den kjente dommeren, Dorota Zabludowska i organisasjonen Iustitia der hun er medlem av landsstyret, under demonstrasjonen i Gdansk.

– Et disiplinært system ble opprettet i Polen i 2017 som en del av de juridiske endringene i rettsvesenet som skulle sikre at dommere ble underordnet politisk vilje. Parlamentet ønsket med dette å avvikle den frie og uavhengige stillingen domstolene har i Polen. Vi protesterer mot dette før det er for sent, sier hun.

Demonstrasjon i Gdansk. Foto: Dag Rydmark

Trakassering av dommere

I praksis vil ordningen gi politikere makt til å utnevne nye dommere til Høyesterett. Samtidig skal de sittende dommerne fjernes, bortsett fra enkelte dommere som justisministeren selv har utnevnt.

– Vi opplever en omfattende trakassering av dommere som ikke vil innordne seg dette regimet. Den som har kontroll over domstolene har absolutt makt, og vi som dommere holder vakt over de borgerlige rettighetene og frihetene som er fastsatt i Grunnloven, fortsetter hun. – Vi aksepterer ikke politisering av domstolene. Vi vil aldri tillate at innbyggere fratas retten til en rettferdig rettssak fra en uavhengig og upartisk domstol. Men hva vil skje når vi er borte?, sier hun og slår oppgitt ut med hendene.

– Den sterke markeringen er ikke bare en protest mot denne utviklingen, men like mye for å gjøre publikum oppmerksom på konsekvensene av å implementere den.

Flere tusen mennesker hadde møtt opp foran tingrettsbygningen i Nowe Ogrody i Gdansk for å demonstrere sin misnøye. Demonstrantene, for det meste godt voksne mennesker som stilte med det polske flagget og EU-flagget, ropte slagord som «frie domstoler» og «grunnlov». Etter drøye tre timer ble den fredelige markeringen avsluttet, men den stadig mer intense innsnevring av en av demokratiets hjørnestener, domstolene, er en prøvestein på demokratiutviklingen i Polen.

Europaparlamentet vurderer alt fra økonomiske sanksjoner til å aktivere EU-traktatens paragraf 7 som gir mulighet til å frata landet stemmerett i unionen. EU har videre vært tydelig på at hverken Polen eller Ungarn ville vil tatt opp som medlemmer dersom de hadde søkt opptak i dag.

Museet for andre verdenskrig

Dette storslåtte museet om andre verdenskrig, ble åpnet i Gdansk 23. mars 2017 og kontroversielt allerede før åpningen. Direktøren, som hadde ledet prosessen som faglig ansvarlig for utstillingene som utforming av selve bygget, fikk sparken to måneder før åpningen. Polens nye regjering ønsket en annen tilnærming til Polens krigshistorie og mente at mange av emnene var for nøytralt og saklig fremstilt og presentert. Representanter for det dypt konservative «Lov og rettferdighetspartiet PiS, hadde fra starten klaget over at prosjektet ikke fokuserte nok på Polens egen krigshistorie, befolkningens ofre og motstandskampen mot okkupantene.

Det nasjonalpatriotiske har måttet vike til fordel for en objektiv framstilling av krigens gru som i stor grad rammet enkeltmennesket uavhengig av nasjonalitet. Det militære aspektet er vektlagt, men det synes å ha vært et hovedmål å rette fokus mot sivilbefolkningens lidelser, det være seg massevoldtektene fra sovjetrussiske soldater i krigens sluttfase, jødeforfølgelsene og ofrene for Holocaust, den etniske rensningen, deportasjonene av den tyske befolkningen etter krigen og det polske folks lidelser under både tysk og sovjetisk okkupasjon. Forbrytelser og lidelser uavhengig nasjonalitet er trukket fram i lyset. Dette er uten tvil det mest historisk objektive museet jeg noensinne har besøkt.

Den polske konservative regjeringen er imidlertid av en annen oppfatning og gjør hva den kan for å endre profil i retning polsk nasjonalisme, heltedyrkelse og motstandskamp som igjen innebærer kontroll over kulturinstitusjoner. Hovedårsaken til at det ikke er gjort endringer allerede, henger sammen med at museets selvstendighet var juridisk beskyttet av et charter som gjorde det vanskelig for de nye makthaverne å overta styringen uten videre. Men, iflg. forskning.no, fantes det en mulig omvei, nemlig å la museet inngå i en ny og større enhet gjennom sammenslåing med en annen institusjon. For det formålet, ble det høsten 2015 vedtatt opprettet enda et museum i Gdansk. Dette skulle omhandle krigshandlingene ved Westerplatte, militærbasen ved havnen i byen ved starten av invasjonen i 1939.

Regjeringens manøver skapte protester både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En større gruppe historikere fra Polen og en rekke land signerte et brev til kulturministeren der de krevde at institusjonen ble realisert som planlagt. Flere av de som hadde donert gjenstander til museet truet med å kreve de tilbake hvis museet ble endret. For ledelsen av museet var trusselen fra regjeringen startskuddet for et kappløp med tiden: Det gjaldt å få det ferdig og åpnet før regjeringen fikk en rettslig kjennelse som tillot sammenslåing og overtakelse. Det gikk så vidt. Museet ble åpnet som planlagt, men bare noen få dager senere bestemte Høyesterett at de to museene kunne slås sammen, hvoretter kulturdepartementet straks innsatte ny direktør og kastet den gamle på historiens skraphaug.

Bygget ligger i Wiadrownia som er en del av gamlebyen i Gdansk, et område som ble fullstendig ødelagt i 1945. Enhver besøkende går tankefull derifra. Legg turen innom dette unike museet som også har fått plass til noen ord om den sivile motstandskampen i Norge.

Minnelunden ved European Solidarity Centre. Foto: Dag Rydmark.

 

«Make Polen great again»

Nasjonalismen har fått en ruvende plass i regjeringens bestrebelser på å gjøre Polen og polakkene stolte. Statsminister Mateusz Morawiecki beskyldte, i et brev til sjefen for Netflix, at dokumentaren om konsentrasjonsleirene var «kraftig ukorrekt» og et forsøk på å skrive om historien. Mange av utryddelsesleirene lå i Polen og Morawiecki har nedlagt forbud mot å kalle dødsleirene for polske.  Det polske senatet vedtok i 2018 et omstridt forslag som blant annet gjør slike utsagn straffbare, men denne kampanjen går enda lenger. Den slår også ned på journalister og andre som på noe vis antyder at den polske nasjonen var medskyldig i tyskernes massedrap på jøder under krigen. Polske statsborgere i utlandet oppfordres til å melde fra til den lokale polske ambassaden dersom de blir oppmerksom på at dette skjer.

Forholdet til Russland er heller ikke det beste etter at Putin hevdet at Polen var medskyldig i krigsutbruddet i 1939. Den polske regjering deltok heller ikke i minneseremonien i Jerusalem i januar som markerte at det var 75 år siden frigjøringen av Auschwitz-Birkenau. Det gjorde derimot over 40 statsledere og andre notabiliteter.

Spark til Tyskland

Den høyrepopulistiske regjeringen innkasserte for få dager siden det de omtaler som seier da flyselskapet LOT kjøpte den tyske feriegiganten Condor. At det nettopp var et tysk flyselskap som ble underlagt polske eiere fikk regjeringssjef Morawiecki til å triumfere, og oppkjøpet utløste euforiske tilstander. I følge Der Spiegel erklærte han under pressekonferansen at dette er et helt spesielt øyeblikk i vårt lands historie. Ekspansjonen til flyselskapet LOT viser at «det ikke er tilfeldig at landet vårt har tatt skrittet inn i gruppen av seriøse aktører der polske aktører overtar mektige utenlandske selskaper.»

Condor Airlines har etter Thomas Cook-konkursen i september 2019 overlevd på et låneopptak på 380 millioner euro bevilget som en redningspakke fra tyske myndigheter. At et polsk statsselskap sluker et tysk flyselskap har aldri tidligere skjedd. Da oppkjøpet var et faktum smalt champagnekorkene flittig i regjeringskontorene i Warszawa.

Likhetstrekk

Store deler av vår vestlige verdibaserte politikk er i press fra nasjonale superpatrioter som i stor grad nytter følelsesmessig betont retorikk framfor analyser basert på rasjonelt, intellektuelt grunnlag. Polen er USAs fremste allierte på det europeiske fastland og polakkene vil ha så mange som mulig av USAs mange divisjoner på egen jord.

Den uklare politiske situasjonen og polariseringen av debattnivået i Polen og Ungarn har klare likhetstrekk med det som i dag skjer i Washington, men vil alt bli så mye bedre dersom andre krefter overtar?

Det er mange grunner til å advare mot denne politiske «aleingang». Alle med interesse for europeisk demokratiutvikling bør følge situasjonen med den største oppmerksomhet.