Med tog for fred

Da jernbanen opprinnelig ble bygget ut i Europa, valgte de ulike landene bevisst å sørge for at det skulle være vanskelig å kjøre tog mellom nasjonalstatene. De ville forhindre effektiv transport av soldater over grensene.

Av Heidi Nordby, leder i Europabevegelsen. Innlegget var først på trykk i Nationen, 1. oktober. 

I et Europa der konflikt og krig var regelen, ikke unntaket, ble jernbanen bygget med tanke på å hindre militær invasjon. Det har senere ført til ulike tekniske løsninger, sporbredde, forskjellig organisering og ulike regler som gjør at det er store variasjoner i kvalitet og sikkerhet mellom de europeiske jernbanelandene.

Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen

Men det som skulle være en barriere mot soldater, har blitt en barriere mot det grønne skiftet og en klimavennlig transport.

Når vi i dag diskuterer EUs initiativer for å heve sikkerheten på jernbanen i Europa, samt harmonisere tekniske løsninger og reguleringer for å forenkle grensekryssende togtrafikk, så handler det også om noe dypere enn effektiv transport.

Det handler om et Europa der landene har levd i fredelig sameksistens så lenge at vi har glemt at dette er unntaket. Når landene nå veves tettere sammen gjennom et bedre jernbanenett, er det et tegn på at fredelig sameksistens har blitt hovedregelen.

Det har selvsagt ikke kommet av seg selv. Da den europeiske union ble tildelt Nobels fredspris for 2012, var Nobelkomitéen begrunnelse blant annet at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa». Det er ingen dårlig attest for et samarbeide som startet nettopp på bakgrunn av to ødeleggende verdenskriger.

Jernbanen har alltid vært et symbol på noe mer enn bare effektiv transport. Den har symbolisert utvikling, vekst og velstand. Sjefingeniør Magne Fugelsøy i Bane NOR har utgitt boka «Respekten for Forfædrenes Værk», der han skriver om hvordan jernbanen bidro til å gjøre Norge til én nasjon – kulturelt, sosialt og økonomisk. Da er det kanskje ikke så rart at debatten om jernbanepakkene også vekker følelser.

De første distriktsjernbanene ble bygd for å eksportere råvarer, ikke minst tømmer. Fugelsøy sier i et intervju at vi bygde jernbane for å ta ut de rikdommene landet satt på. Hovedbanen ble bygd etter initiativ fra trelasthandlere i hovedstaden. Skogeierne i Glåmdalsdistriktet sørget for å få bygd Kongsvingerbanen. Rørosbanens viktigste funksjon var frakt av malm, tømmer, fisk og post. Effektiv transport av varer var like viktig for vekst og velstand den gang som nå.

På samme måte som jernbanen samlet Norge gjennom å knytte regionene sammen, ønsker EU nå å knytte de europeiske regionene og landene bedre sammen gjennom et mer effektivt transportsystem.

Ikke minst er det å flytte gods fra tungtrafikk til tog helt sentralt for det grønne skiftet. Men i dag er minst fire ulike sporvidder fortsatt i bruk i Europa, i tillegg til ulike systemer for strømforsyning og signalanlegg. Størrelsen på lokomotiv og vogner har også noe å si for avstanden til plattformer og tunnelvegger. Da blir det vanskelig å erstatte tungtrafikk med tog på lengre strekninger over flere landegrenser.

Derfor er jernbanepakkene viktige. Men det er også viktig for at jernbanen skal kunne konkurrere om persontransport med flytrafikk. Målet er mer effektiv og tryggere transport over landegrensene.

Dette påvirker selvsagt også Norge. Det sies at ingen har så dårlig tid som en fersk laks på vei til sitt viktigste marked. Så selv om tilslutningen til veterinærdirektivet sikrer oss mot at norsk fisk blir stoppet for veterinærkontroll ved grensen til EU, så er det fortsatt 170 vogntog på vei som kjører den dit. Det hadde ikke gjort noe om flere ble erstattet av tog.

Selv om mange mener Norge er best i verden på alt, så rangeres norsk jernbane på 13. plass i Europa av totalt 25 jernbaneland. Det betyr at det finnes andre som kan levere like gode eller bedre transporttjenester enn vi har i dag.

Allerede nå sparer Norge 1,2 milliarder i året på konkurranseutsatte strekninger. I tillegg har norske Vy, tidligere NSB, tatt over persontogtrafikken i store deler av Sverige. Det begynte de med allerede under den rødgrønne regjeringen. Erfaringene fra å konkurrere om og drive togtrafikk i andre land gir selskapet erfaringer som kommer kundene til gode her hjemme, og motsatt. Eller som daværende NSB-sjef i Sverige sa det i 2013: Monopol elskes bare av selskapet som har det.

EUs jernbanepakke stiller strengere krav til sikkerhet for togtrafikken i Europa, noe foreldre som ser barna sine tøffe av gårde på Interrail burde glede seg over. Norge kan også ha strengere sikkerhetsregler, noe Statens Jernbanetilsyn har fått gjennomslag for å beholde. Det er også Jernbanetilsynet som vil føre tilsyn og kontroll med togtrafikken i Norge, også i framtida.

Frédéric Bastiat skal ha sagt at dersom ikke varer krysser grensene, så vil soldater gjøre det. Et fredelig, demokratisk og økonomisk robust Europa er en forutsetning for Norges nasjonale selvråderett og handlingsrom.

Vi skal aldri ta dette for gitt. Men når europeiske land nå bygger ned barrierene for grensekryssende transport, så er det et tegn på at det europeiske fellesskapet fungerer.

Fredelig sameksistens har derfor blitt hovedregelen. Der fremtidens jernbane vil veve oss tettere sammen kulturelt, sosialt og økonomisk.