Macrons visjon for EU
«Jeg har kommet hit for å prate om Europa. Noen vil si: igjen? De bør bli vant til det».
Slik åpnet Emmanuel Macron sin tale på Universitetet Sorbonne i Paris som ble livestreamet via hans Facebook-side. I en visjonær, men samtidig konkret tale la den franske presidenten frem sin visjon for Europa etter brexit.
Tidspunktet var nøye planlagt. Tidligere i høst har Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og den britiske statsministeren Theresa May holdt hver sin tale om morgendagens EU. Macron har ventet til etter valgresultatet i Tyskland hvor det ble klart at Angela Merkel vil fortsette som kansler. Håpet er å påvirke de tyske regjeringensforhandlingene slik at man kan styrke den fransk-tyske aksen i EU. Historien til det europeiske prosjektet viser at de store reformene har kommet nettopp når Tyskland og Frankrike har gått inn for det.
På denne siden har vi oppsummert noen av de viktigste forslagene Macron tok til orde for.
Grensekontroll og migrasjon
Europa er ingen øy og må samarbeide med og bidra til utvikling i Midtøsten og Afrika. Migrasjonspolitikken må reformeres blant annet gjennom å opprette et europeisk asylbyrå som kan samordne søknader i større grad, koordinere asylpolitikken i medlemslandene og utveksle informasjon på tvers av grensene. Macron hevdet det er europeeres plikt å ta i mot mennesker som risikerer livet på vei til Europa. Samtidig må vi styrke grensekontrollen ved Europas yttergrense gjennom Frontex, der også Norge er med.
Sikkerhet og beredskap
Macron forelo å opprette en felles sivil beskyttelsesstyrke for å bistå med nødhjelp ved naturkatastofer. Dette må anses som et svar på de store skogbrannene som herjet Portugal i sommer og de ba om hjelp fra andre europeiske land. En slik styrke skal kunne reagere raskere i de tilfeller der medlemslandene har behov for bistand.
«Kun et sterkt Europa kan møte de nåværende utfordringene i verden»
Dessuten går den franske presidenten inn for å opprette et europeisk etteretningsbyrå og styrke forsvarssamarbeid. I dag er Europa for svakt, for tregt og ineffektivt, ifølge Macron. EU må ha en felles forsvarsstyrke og -budsjett. Han ønsker også mer kunnskapsoverføring og samarbeid mellom landenes forsvarsstyrker, og vil blant annet åpne for at andre medlemslands soldater kan tjenestegjøre i det franske forsvaret. EU må også opprette en felles europeisk påtalemyndighet for terrorforbrytelser.
Klima
Europa står i dag overfor et valg mellom to alternativer: å fortsette produksjon som i går eller å akselerere farten i omstillingen til en bærekraftig økonomi. For å få til dette må man blant annet innføre en høy karbonpris. Beregninger viser at en CO2-pris under 25-30 euro per tonn ikke er effektivt. EU må også sørge for at energimarkedet fungerer mer optimalt enn i dag.
Digitalisering
Europa må gjennom en digital revolusjon og skape et felles digitalt marked. Macron foreslo blant annet å opprette et europeisk innovasjonsbyrå for å finansiere forskning på nye felt. EU skal forbedre betingelsene for de som tilbyr digitale tjenester for å skape vekst i denne delen av økonomien. Rammeverket for det digitale markedet skal innebære regler for å beskytte data, opphavsrett og personvern.
Skatt
Macron gikk inn for å innføre et strengere skatteregime for store internettselskaper. EU kan ikke akseptere at europeiske aktører blir beskattet, mens eksterne aktører ikke betaler skatt i EU. Her sikter han til store multinasjonale selskaper som Google, Apple, Facebook og Amazon som er kjent for å innrette seg på en måte som gjør at de betaler minimalt med skatt i EU.
Presidenten vil også skattelegge internasjonale finanstransaksjoner. Dette er en såkalt Tobinskatt, som kommer av Nobelprisvinner James Tobins forslag om å innføre en skattelegging av internasjonal valutahandel. Hensikten er å begrense kortsiktige spekulasjoner i valutasvingninger.
Arbeidsmarked
Å gjenforene øst og vest har vært EUs største bragd. Macron ønsker å arbeide videre for å skape solidaritet i Europa og utjevne sosiale forskjeller. Det viktigste målet med politikken er nå å redusere arbeidsledigheten. Per dags dato gjør landene ikke nok for å forhindre sosial dumping på det felles arbeidsmarkedet. Reformer i arbeidslivet må til, det vil blant annet innebære en revisjon av utstasjoneringsdirektivet.
Eurosonen
For å skape en sterk eurosone er EU nødt til å innføre «uunngåelige» reformer. Eurosonen trenger felles regler og instrumenter. Det innebærer blant annet å opprette en felles finansminister. Et felles budsjett for eurosonen skal blant annet legge til rette for overføringer mellom land etter behov, som på sikt skal utjevne økonomiske forskjeller. Dette må sees på som et svar på eurokrisen, da EU manglet da de rette verktøyene til å gjøre noe med de store forskjellene i økonomiene i sør og i nord. Dette forslaget vil trolig oppleves som vanskelig for flere av de andre eurolandene, ikke minst i Tyskland dersom det liberale FDP, som er skeptiske mot mer integrasjon i eurosonen, går inn i Merkels regjering.
Utdanning
Macron vil gjøre utdanning i videregående skole likere mellom landene. Det skal gjøre det lettere å få anerkjent vitnemålet sitt ved opptak til høyere studier i et annet land. Dessuten foreslår han å danne europeiske universiteter som kan utstede europeiske vitnemål, noe som vil gjøre det enklere å få anerkjent en utdannelse tatt i et annet medlemsland. I dag er det for eksempel vanskelig å utdanne seg til lovregulerte yrker i et annet land enn man planlegger å arbeide. Eksempel på slike yrker er lærer, advokat, lege og politi.
Språk er viktig, da det kan samle og splitte mennesker. Et mål bør derfor være at alle studenter skal beherske to europeiske språk innen 2024. Videre bør EU utvide Erasmus-programmet, blant annet ved å sikre at alle studenter eller lærlinger kan ta et utvekslingsopphold i et annet land i minst 6 måneder.
Demokratisering av EU
EU vil i år 2024 hvile på to søyler: 1) demokrati og rettsstatsprinsipper og 2) det indre marked. For å inkludere alle innbyggere i utviklingen av EU, og å skape et reelt demokrati på europeisk nivå, må alle medlemsland sette i gang en offentlig debatt om hva de viktigste prioriteringene bør være for EU. For å skape et Europa for europeere må man ha et åpent, inkluderende og gjennomsiktig offentlig ordskifte.
«Det er på tide å gi Europa tilbake til europeerne»
Valgkampen i forkant av valgene til europaparlamentet skal dreie seg om saker som kan løses i EU, ikke være en gjentakelse av nasjonale debatter. Ved neste EP-valg i 2019, etter brexit, skal de 30 britiske plassene erstattes med MEPs som velges fra transnasjonale lister. Det vil si at de europeiske partigruppene stiller med én felles liste som velgere i alle land kan stemme på. I tillegg skal Europakommisjonen reduseres fra én kommissær fra hvert medlemsland til 15 medlemmer. Dette er noe spesielt de små medlemslandene frykter. For at dette skal lykkes understreket Macron viktigheten av at de eldste medlemslandene går foran som et godt eksempel og «gir opp» sine plasser.
«Vi trenger et Europa som er enklere, mer gjennomsiktig og mindre byråkratisk»
Macron sa at EU-land som ønsker å fordype samarbeidet bør få gjøre dette uforhindret. De europeiske landene samarbeider allerede på ulike måter og europeisk integrasjon skjer i flere hastigheter. Det vil si at landene har valgt å være med på ulike deler av EU-samarbeidet, eksempelvis euroen, Schengen, justissamarbeidet osv. De som ønsker å samarbeide mer bør ikke bli blokkert av land som ikke ønsker det samme.
Hvor realistisk er denne planen?
Macron avsluttet talen sin med å anerkjenne at dagen derpå vil kommentatorer verden over plukke fra hverandre hvert eneste forslag og påpeke utfordringene.
«Jeg forsøker ikke å late som om jeg har funnet på alt selv, men jeg tar risikoen på å male en horisont, å foreslå målene snarere enn å diskutere midlene»
Vi i Europabevegelsen nøyer oss med å ønske kreative tanker om morgendagens EU velkommen. Det er forfriskende med en statsleder i et EU-medlemsland som tør å tenke høyt. Det har ikke skortet på forslag til reform av EU de siste årene, men nå er tiden for å handle. Hvilke av forslagene Macron vil få gjennomslag for vil tiden vise, det avhenger blant annet av hvordan brexit utarter seg og hvordan politikken utvikles i andre medlemsland, deriblant Tyskland.
