Kjære Ulrike – hvor går Europa?
Den ene i Oslo – den andre i Berlin. Begge ønsker seg et Europa som stiller opp for befolkningen. Kirsti Methi og Ulrike Guérot skriver til hverandre om hvordan det kan skje.
Kjære Ulrike,
Jeg har med stor interesse lest intervjuet med deg i forbindelse med ditt besøk til Oslo tidligere i høst i regi av Goethe Instituttet i Norge. Det første jeg tenkte var at jeg gjerne vil lese din bok om hvorfor EU bør bli en republikk! Jeg håper boken blir oversatt til engelsk snarlig.
Dine tanker rundt et fremtidig, reformert Europa er tankevekkende og forfriskende. Selv om jeg forstår at resonnementet ditt er basert på en visjon om en ideell politisk konstruksjon, er det i et realistisk scenario utfordrende å tenke seg at nasjonene i Europa vil forsvinne i løpet av et par generasjoner. Fordi det er vel bortfallet av nasjonalstaten som er selve premisset for at en europeisk republikk skal kunne se dagens lys? Jeg ønsker å utfordre deg på hvilke steg som kan tas i dag for å oppnå et mer demokratisk og folkelig forankret politisk Europa i fremtiden – sågar i form av en republikk.
I mange år så EU ut til å bidra til en utvikling der nasjonalstaten sakte, men sikkert ble svekket og regionene styrket seg i et stadig mer grenseløst Europa. Man snakket mye om «Regionenes Europa»; nasjonalstaten ble skviset mellom økt handlingsrom for regionene og en styrking av det overnasjonale nivået med økt myndighet og utvidet territorium. Med Europaparlamentets økende makt, eksisterte det også en overbevisning om at EU som sådan ble mer demokratisk.
Men Europaparlamentet har knapt skapt et snev av europeisk politisk offentlighet i løpet av de snart 40 årene institusjonen har eksistert, og få europeere føler tilknytning til EUs eneste folkevalgte organ. Så kanskje en reform av Europaparlamentet er hvor man skal starte, til tross for at det er Europakommisjonen og Det Europeiske Råd som muligens er de mest utfordrende institusjonene hva gjelder demokratisk legitimitet og nasjonal selvhevdelse.
Hvis vi tenker oss at Europaparlamentet besto av f. eks. av 50 % nasjonale parlamentarikere og 50 % direkte valgte politikere, så ville de nasjonale parlamentene kobles tettere på det europeiske nivået og det ville bli vanskeligere å fraskrive seg ansvar for det som besluttes i «Brussel» fordi flere nasjonale politikerne har vært direkte involvert i europeisk politikk- og lovgivning. Over tid vil dette bidra til en økt europeisering av nasjonalstatenes politikk og holdninger til det europeiske nivået. En reform av Europaparlamentet vil symbolsk sett styrke det demokratiske fundamentet i EU og praktisk skape større eierskap blant de nasjonale politikere til Europa. Det vil igjen smitte over på velgerne og dermed skape en mer legitim grobunn for en videreutvikling av et politisk Europa.
Jeg ser frem til å høre fra deg,
Beste hilsen,
Kirsti
Brevutvekslingen er et samarbeid mellom Europabevegelsen og Goethe Institut
