Ingen norsk løsning for Storbritannia
Å invitere britene inn i EØS, innebærer potensielt å ødelegge hele forholdet mellom Norge og EU.
Dette innlegget ble publisert av Nationen torsdag 13. desember 2018.
Heidi Nordby Lunde, leder av Europabevegelsen. Foto: Stortinget
Nationen stiller på lederplass spørsmål ved hvorfor norske tilhengere av EØS-avtalen ikke mener det er i norsk interesse å invitere Storbritannia inn i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet. Svaret burde være innlysende. Ikke bare skifter det maktbalansen internt mellom EØS-landene, men britisk deltakelse vil mest sannsynlig uthule EØS-avtalen og ødelegge vårt forhold til det europeiske fellesskapet.
EØS-avtalen sikrer Norge friksjonsfri adgang til EUs indre marked gjennom at vi harmoniserer norske standarder gjennom å akseptere lover og reguleringer som berører handelen med det indre markedet. Dette betyr at EØS-avtalen er langt mer enn en handelsavtale, fordi den integrerer oss inn i våre viktigste verdikjeder for handel mellom de 31 landene som utgjør det økonomiske samarbeidsområdet.
Det er ikke handelsavtalen for fisk som gjør at 170 vogntog med norsk fisk kan kjøre inn i sitt viktigste marked hver dag, men at vi har akseptert EUs veterinærstandarder og gjort dem til våre. Det betyr at ikke hvert vogntog blir stoppet for sjekk på grensen, men at transport av fersk fisk kun stoppes av rutinekontroller nå og da.
Det samme gjelder miljø- og kvalitetsstandarder på andre norske produkter og tjenester som selges til det europeiske markedet. Møter vi ikke EUs minimumskrav skaper de handelshindringer som holder norske produkter ute av markedet. Det er derfor EØS-avtalen har tjent Norge vel, fordi den integrerer oss dypere inn i vårt viktigste marked enn en vanlig handelsavtale gjør. Det virker som om motstanderne av EU og EØS enten ikke forstår eller vil forstå dette.
Dersom ett av dagens tre EØS-land bruker reservasjonsretten mot nye lover og reguleringer, kan det sette den seksjonen av avtalen ut av spill også for de to andre landene. Følger ikke finanssektoren på Island EUs finansreguleringer, kan adgangen til å ta opp lån i det europeiske finansmarkedet strupes også for norske banker. For hver gang et land reserverer seg, uthules avtalen og integrasjonen blir dårligere. Det vil skape handelshindre som gjør det vanskeligere og dyrere å selge norske produkter og tjenester på det indre marked. Det sier seg selv at det umulig kan tjene norske interesser å innlemme et land som er i politisk opprør mot EU slik Storbritannia er, og som selv sier de vil reservere seg mot all lovgivning og ikke akseptere EUs tvistemekanisme gjennom EFTA-domstolen.
Så det handler ikke om hvorvidt britisk næringsliv vil akte og ære EØS på linje med NHO, slik Nationen spør retorisk, det handler om hvorvidt britiske politikere vil det. Man trenger ikke følge britisk politikk særlig nøye for å skjønne at svaret på det er nei.
Nationen skriver i fullt alvor at EU skulle gjort britenes vei ut av unionen enklere, og tilbudt en bedre overgangsavtale. Men britene krever jo å forlate unionen, men samtidig beholde en privilegert adgang til det indre marked uten å verken ville betale for det eller akseptere EUs standarder i egen lovgivning. Da bryter de med selve forutsetningen for at det indre markedet fungerer.
Det er som om en spiller forlater fotballklubben uten å betale kontingent, men krever å få bruke banen gratis og spille med egne regler. Dette er selvsagt helt uakseptabelt for de andre EU-landene og deres innbyggere og næringsliv.
Storbritannia er en av Norges desidert viktigste handelspartnere ved siden av EU. Men hvorfor vil Nationen at britenes interesser skal gå foran norske i et EØS-samarbeid som vil undergrave vår relasjon til vårt andre viktigste marked? Hvilke næringer og bedrifter vil Nationen ofre?
Selvsagt ønsker vi gode relasjoner med en av våre nærmeste allierte etter Brexit. Men Europabevegelsen sier som Ole Brumm, ja takk, begge deler, når vi ønsker både opprettholde relasjonen til EU gjennom EØS-avtalen og en god avtale med Storbritannia.
