– Ingen betydning for NATO
Vi har kommet til siste innlegg i vår serie om europeisk sikkerhet og Lisboa-traktatens artikkel 42-7, som ble aktivert for første gang i etterkant av terrorangrepet i Paris 13. november. Denne gangen er det YATA-president Lea Bjørgul som analyserer denne situasjonen.
Hva er den politiske betydningen av at Lisboa-traktatens artikkel 42-7 blir tatt I bruk?
For det første er den politiske betydningen stor, rett og slett fordi det er første gang denne artikkelen blir aktivert. Videre understrekes det med dette at Frankrike ikke anser den sikkerhetspolitiske utfordringen de nå står ovenfor, som et nasjonalt anliggende, men et europeisk.
Globaliseringen har ført med seg mange ulike konsekvenser og global terrorisme er kun én av mange utfordringer dagens stater står ovenfor når det kommer til å samarbeide om å finne felles løsninger. Det vil bli interessant å se om denne situasjonen kan føre til at enkeltland føler et større ansvar for også å finne felles løsninger på andre områder, som for eksempel på migrasjonskrisen.
Hvordan vil du beskrive de politiske prosessene som er satt i gang?
De politiske prosessene er først og fremst bilaterale. Selv om denne artikkelen fastslår at dersom et medlemsland blir angrepet, har de andre medlemslandene en solidarisk plikt til å hjelpe til med alle tilgjengelige midler, betyr ikke dette at det er obligatorisk å hjelpe. Den åpner for at Frankrike kan igangsette bilaterale samtaler med andre medlemsland for å be om støtte. Det vil så være opp til hvert enkelt medlemsland å finne ut av om, og ikke minst i hva slags støtte (sivil eller militær), de vil gi Frankrike.
Hva har dette å si for EU som en forsvars- og sikkerhetsaktør?
At denne artikkelen aktiveres, kan føre til nytt liv i EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, som tradisjonelt har ligget i skyggen av det som kan kalles for ”low politics”.
Frankrike har helt siden de Gaulles tid vært fremste talsmann for et sterkt, felles europeisk forsvar, så at de velger å aktivere denne artikkelen, fremfor NATOs artikkel 5, er ikke veldig overraskende. Det har blitt mer tydelig den siste tiden at EU kanskje trenger en noe mer omfattende utenrikspolitikk enn det de har den dag i dag, men hvor mye mer omfattende den burde være er et tema for seg selv.
Det vil imidlertid bli spennende å se hvordan Tyskland vil reagere på en opptrapping av unionens forsvars- og sikkerhetspolitikk, da de tidligere har uttrykt skepsis til at unionen skal ha den typen rolle.
Hvilken betydning har det som nå skjer i EU for NATO?
I utgangspunktet har ikke dette noen betydning for NATO. Samtidig som det er noe helt nytt at denne artikkelen blir tatt i bruk, vil nok NATO fortsette å være førsteinstans for denne typen utfordringer i fremtiden. Det blir imidlertid interessant å se, som nevnt ovenfor, hva dette kan gjøre med de europeiske statenes samarbeidsevner, da denne situasjonen er nok et eksempel på utfordringer som ikke kan løses unilateralt.
Hvilken rolle vil EU-institusjonene spille?
Denne artikkelen involverer i utgangspunktet ikke EU-institusjonene, men åpner for bilateralt samarbeid mellom Frankrike og andre medlemsland. Dersom Frankrike hadde valgt å den såkalte solidaritetsklausulen (artikkel 222), ville institusjonene spilt en større rolle. De kan likevel tenkes og ende opp med å spille en slags koordinerende rolle dersom man velger å satse på økt samarbeid i forhold til politi- og etterretningsarbeid.
Hvordan kan ikke-medlemsland i EU som Norge bidra?
Norge kan velge å bidra dersom Frankrike ber om det. I likhet med medlemslandene blir det opp til Norge å bestemme om og hvordan men eventuelt skal bidra.
Her finner du alle tidligere innlegg i denne serien.