Vårt nye politiske sprengstoff
Identitetspolitikk endrer gamle skillelinjer i det politiske landskapet.
Av Torbjørn Wilhelmsen, sentralstyremedlem i Europabevegelsen og leder av Europabevegelsen Hordaland. Innlegget ble først publisert av Bergens Tidende, torsdag 4. oktober.
Kan identitetspolitikk forklare det svenske valgresultatet, der sosialdemokratene gikk tilbake mens Sverigedemokraterna gikk frem? Ja, det mener den svenske historieprofessoren Lars Trägard. Han får støtte av den kjente amerikanske statsviteren Francis Fukuyama. Identitetspolitikk endrer gamle skillelinjer i høyre-venstreaksen i det politiske landskapet.
Det antas at ordet identitetspolitikk først ble brukt i 1977 av en gruppe afroamerikanske kvinner i USA som var lesbiske og dermed følte seg plassert nederst på den sosiale rangstigen. I nyere tid har LHBT-bevegelsen gjerne blitt knyttet til begrepet identitetspolitikk, der identitetsmarkøren har vært gruppens kamp for anerkjennelse av seksuell legning. Det har skjedd på tvers av politisk preferanse, religion og nasjonalitet.
Pride-parader vitner om at LHBT har lyktes med sin identitetspolitiske kamp. Men identitetspolitikken slår ut på langt flere og farligere områder.
Kong Harald fikk mange til å sette kaffen i halsen da han i en tale under kongeparets hagefest i Slottsparken 1. september 2016 oppdaterte definisjonen på hva en nordmann er. «Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger og fra alle andre regioner. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Nordmenn er oss.»
I ettertid slo han fast at han kun fortalte det som er realiteten, og at han var overrasket over all oppmerksomheten dette fikk. Det viser hvor følsomt spørsmålet om identitet er.
Da kan man også forstå hvor potent begrepet er i møte med grupper og folk som defineres inn eller ut av et større fellesskap. Eller motsatt: Hvilke politiske krefter som utløses når grupper med felles identitetsmarkører blir satt opp imot hverandre. Er én identitet mer verdt enn en annen?
Fukuyama argumenterer i sin kommende bok om identitetspolitikk at til tross for at globaliseringen førte til betydelig velstandsvekst for millioner av mennesker, økte også skjevforedelingen mellom de aller rikeste og alle andre. Etter finanskrisen i 2008 ser han en tilbakegang for oppslutningen om demokrati som styreform, til fordel for autoritære styreformer som dem vi finner i Russland og Kina, Polen og Ungarn. Velgerne i USA valgte Trump, i Storbritannia ønsket flertallet brexit.
Mange erfarte at den politiske eliten ikke hadde noen løsning for arbeidsløse industriarbeidere og strømmen av flyktninger fra Syria og Nord-Afrika. Anti-immigrantpartier og EU-motstandere fikk økt oppslutning i Storbritannia (UKIP), Tyskland (Alternative für Deutschland), Frankrike (Front National) osv.
Fukuyama mener den tradisjonelle høyre-venstreaksen i det politiske landskapet er endret. Venstresiden har vært opptatt av arbeiderens kår, økonomisk utjevning og sosial omsorg, mens høyresiden har prioritert frihet og en «tynn stat».
Etter identitetspolitikkens inntog er dette bildet avløst av en venstreside som er opptatt av ulike minoriteter. Høyresiden har valgt patriotisme og nasjonal identitet, som gjerne defineres av rase, etnisitet eller religion. Dette er emneknagger som passer perfekt inn i en populistisk politisk retorikk. Avlegse, men ikke glemte identitetsmarkører hentes frem igjen og brukes for å definere politiske skillelinjer. Det er dette som gjør identitetspolitikk farlig.
Identitetspolitikk er et begrep som preger politikken hjemme og ute. Det er viktig å skille mellom identitetspolitikk som politisk middel for undertrykte grupper og når identitetspolitikk brukes for å undertrykke andre. Sagt på en annen måte: Identitetspolitikk kan føres for å oppnå likhet og likeverd, og identitetspolitikk kan anvendes for å oppnå en dominerende status i samfunnet.
Identitet har alltid vært en driver for konflikt, men den tilslører også andre og grunnleggende politiske konflikter, som når politikere har mistet kontakten med folket de skal tjene (brexit), eller latt være å ta fatt i bekymringer som følge av endringer i samfunnet (Sverige). Identitetspolitikk er den nye tids politiske sprengstoff.
Europabevegelsen Hordaland inviterer til seminar om identitetspolitikk på Litteraturhuset i Bergen i dag, 4. oktober, kl 18.00. Les mer om arrangementet her.