Hysj! – Det er toppmøte
I dag 18. mai møtes EFTA/EØS-landene og EU for sitt halvårlige toppmøte i Brussel. EØS-rådet er det øverste, politiske organet i EØS-strukturen og møtes som regel i mai og november. Fra norsk side møter europaminister Vidar Helgesen. Svært få er klar over toppmøtets eksistens og knapt noen journalist rapporterer fra disse møtene. Rapportering er dessuten en krevende øvelse all den tid møtene ikke er offentlige og at det som regel heller ikke arrangeres pressekonferanser i ettertid.
Hvorfor er det så liten interesse for et møte som representerer den eneste formelle politiske møteplassen mellom EFTA-landene og EU i EØS-sammenheng? Har det politiske Norge ingen som helst interesse for å bruke de få kanalene og verktøyene vi har til å sette viktige tema på dagsorden? Eller er denne institusjonen så politisk impotent at det faktisk talt ikke er verdt å bruke «lobbyressurser» på den? Og hvorfor utviser norsk presse null interesse for disse toppmøtene??
Dagens møte, som arrangeres for 43. gang, skal blant annet diskutere status i «the overall functioning of the EEA agreement». Det er ikke godt å vite hva som skjuler seg bak denne programposten. Trolig vil EFTA-landenes trege implementering av EØS-regelverk og de vanskelige forhandlingene om økt EØS-bidrag diskuteres under dette punktet.
Men hvordan kan ulike interessenter ha oppmerksomhet rundt disse toppmøtene når aktørene selv gjør alt de kan for å holde møtene utenfor offentlighetens rekkevidde? Det er eksempelvis nesten umulig å finne informasjon om møtet på relevante nettsteder slik som EFTA, UD eller Norges EU-delegasjon i Brussel. Hvis noen har lys til å begynne å interessere seg for denne godt bevarte hemmeligheten, vil jeg anbefale å lete på EU-rådets hjemmesider. Hvis noen lurer på hva som ble besluttet på dette møtet, så er referat ikke offentlig tilgjengelig. Det vil si, beslutninger som blir tatt på disse møtene skal i prinsippet publiseres i EUs «Official Journal», men det kan også tenkes at de ikke publiseres: «The EEA Council shall decide whether decisions shall be published» (Article 9).
Heldigvis skal det være EØS-redegjørelse i Stortinget 26. mai. Da formidles forhåpentligvis noe av det som ble blir diskutert på dagens EØS-toppmøte. Men det er altså etter at møtet allerede har funnet sted og dette gir sånn sett ingen anledning til å påvirke regjeringens posisjoner.
Det er prinsipielt vanskelig å kritisere den formelle EØS-arkitekturen fordi den ideelle intensjonen med disse er å sikre at EFTA-landene har institusjoner som reflekterer EU-institusjonene. Samtidig fremstår parallelliteten som et spill for galleriet all den tid EU er en politisk organisasjon, mens EFTA forblir en frihandelsorganisasjon med svært begrenset mandat og handlingsrom fra sine medlemsland. EØS-toppmøtet fungerer først og fremst som en møteplass mellom EU- og EFTA/EØS-landene, men noen politisk betydning for europeisk integrasjon har det neppe.
