Hva truer jobbene?
I den pågående debatten framheves det at EØS-avtalen undergraver lønns- og arbeidsforhold i Norge. Det aller viktigste arbeidsforholdet – både her og i Europa for øvrig, er at det faktisk finnes en jobb å gå til.
Innlegg ved Morten Selnes, Europabevegelsen Nordland, på trykk i Avisa Nordland 19. juli
Da jeg kom hit til Bodø i 1983, hadde byen eget bryggeri, slakteri og meieri. Dersom vi sammenligner utviklingen i næringer som er underlagt «nasjonal selvråderett» med næringer som er sterkt påvirket av EØS-avtalen, finner vi en del interessante utviklingstrekk. Primærnæringene (jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk) er i all hovedsak under nasjonal kontroll, mens industri og bergverk og bygge- og anleggsbransjen er næringer som er sterkt involvert av EØS-avtalen. Selv om fiskeri- og havbruksnæringen kan sies å være både «innenfor og utenfor», er fiskeripolitikken, strukturpolitikken og kvotepolitikken et rent nasjonalt anliggende. Det samme er konsesjonstildelingene innen havbruksnæringen.
I perioden år 2000-2016 har sysselsettingen innen primærnæringene i Nord-Norge gått ned fra 15.433 til 10.216 – dvs. en reduksjon på ca. 34 prosent. I dette ligger den positive utviklingen som vi ser innen havbruksnæringen. Uten havbruksnæringen hadde det vært «mørkt i stuan» langs kysten! I samme perioden har sysselsettingen innen industri og bergverk gått ned fra 20.461 til 16.921 dvs. en reduksjon på 17 prosent. I samme perioden har sysselsettingen i bygge- og anleggsbransjen gått opp fra 14.851 til 20.653 dvs. en vekst på 39 prosent. I tillegg til dette kommer nedleggelse/flytting a statlige arbeidsplasser innen forsvar, kommunikasjon mv. Dette er virksomheter som i hovedtrekk er helt utenfor EØS-avtalen.
Så hva viser dette? Det viser bl.a. at det er sektorer der Norge har full «nasjonal selvråderett» som er underlagt den sterkeste rasjonaliseringen i Nord-Norge. Sektorer som er sterkt påvirket av EØS-avtalen viser en lagt mindre negativ / mer positiv utvikling. Det som ofte framheves er bemanningsbyråene som har «tatt over» store deler av bygg- og anleggsindustrien. Bemanningsbyråenes dominans ser vi desto tydeligere i fiskeri- og havbruksnæringen der hele samfunn er preget av mange korttidsansatte som ikke har et incitament verken til samfunnsdeltakelse, investering i hus og heim og – for den saks skyld – politisk og fagforeningsmessig arbeid.
Dette er problemer som kun kan løses gjennom internasjonalt samarbeid og solidaritet – noe som for meg er det motsatte av nasjonalisme og «patriotisk økonomi». Dette er problemer som ikke har kommet som følge av EØS, men som følge av at norske opportunister ser seg langt bedre tjent med å peke på en ytre fiende, enn å ta en nødvendig debatt i de indre gemakker der myten om selvråderettidyllen fortsatt holdes i live.
Det var ikke EØS som la ned flystasjonene på Andøya og i Bodø. Det var heller ikke EØS som la ned meieriene i Steigen og i Bodø, og la ned slakteriene og flyttet Thulefjord-produksjonen dit det var «mer lønnsomt». Det er ikke EØS-avtalen som er den store trusselen mot Nord-Norsk sysselsetting og arbeidsliv. Den store trusselen er den norske interne maktkampen som så altfor ofte blir saldert med at arbeidsplasser og ressurser i nordområdene flyttes sørover eller legges ned!
Morten Selnes
Europabeveglsen Nordland
