Har EFTA gått ut på dato?
Når toppmøtet mellom EFTA-landene og EU, kalt EØS-rådet, møtes i dag (25. mai) er det ikke mange som får det med seg. Men bør de det?
I en periode hvor det blåser rundt EU-prosjektet, hvor Europa utfordres av et høyt antall migranter, hvor det forhandles om en kontroversiell handelsavtale (TTIP) og det er en reell mulighet for Brexit – skulle man tro at EØS-toppmøtet ville være perfekt for å diskutere EFTA-landenes rolle og medvirkning i EU. Men slike saker løftes faktisk ikke inn i EØS-rådet, til tross for at disse sakene i høyeste grad er EØS-relevante. Det er en tankevekker, like før Stortinget skal diskutere EØS (26. mai) og også om noen få uker behandle en Stortingsproposisjon om en substansiell suverenitetsavståelse til EU.
Hvordan kan det ha seg at man på toppmøtet ikke snakker om de viktigste sakene? Svaret er at EFTA som organisasjon ikke har holdt tritt med EUs utvikling. En utvikling Norge forsøker å være med på gjennom EØS-avtalen og et syttitalls andre avtaler. Mens EU er en politisk organisasjon, handler EFTA om handel. Det er to fundamentalt forskjellige verdener med ulike mål og virkemidler.
Som en frihandelsorganisasjon for Norge, Island, Liechtenstein og Sveits kan EFTA sies å fungere godt. Disse landene, minus Sveits, er også medlemmer av EØS. For å fortsette å ha tilgang til EUs indre marked har vi den såkalte topillarstrukturen: EFTA skal ha institusjoner som speiler EUs egne. Problemet ligger i at EU har utviklet seg kraftig i perioden etter inngåelsen av EØS-avtalen for 22 år siden. Stadig tettere samarbeid i EU har fostret dyptgripende direktiver og forordninger, og byråer og tilsyn har fått stadig større myndighet til å utføre ulike oppgaver på vegne av EU.
EØS-avtalen, og likeså Sveits-avtalen, krever like regler, rettigheter og plikter for alle aktører som opererer i det indre marked. Det betyr at EFTA/EØS-landene må innføre samme regelverk som EU som gjelder dette markedet. Når EU gir myndighet til byråer for å implementere regelverket eller føre tilsyn med aktørene i ulike sektorer, må også EFTA/EØS-landene delta i disse «vesenene».
Resultatet av denne utviklingen for EFTA/EØS-landene er en gradvis avståelse av suverenitet som ofte er på gyngende grunn i forhold til konstitusjonelle krav. Dette diskuteres hverken i EØS-rådet eller i EFTAs nasjonale forsamlinger.
Denne vårsesjonen har Stortinget en mulighet når suverenitetsavståelse blir aktualisert gjennom stortingsproposisjoner om Norges tilslutning til EUs finanstilsynsordningssystem.
Finanstilsynssaken representerer en vesentlig suverenitetsavståelse og dette markerer for første gang siden vi inngikk EØS-avtalen at paragraf 115 (tidligere 93) om ¾-dels flertall kommer til anvendelse.
Norge deltar allerede i 18 slike EU-byråer, men som oftest som observatør. Det resonerer dårlig med grunnlovparagrafens krav om norsk medlemskap i de internasjonale organisasjonene det skal avgis suverenitet til.
Løsningen som nå ligger på bordet med Norges tilslutning til EUs finanstilsyn, er innen dagens rammer det eneste reelle svaret på det uføret Norge som EFTA/EØS-land har viklet seg inn i. Vi skal nå «leke» topillarsystem ved at EFTA Surveillance Authority (ESA) skal inneha tilsvarende kompetanse som Europakommisjonen. Problemet er at ESA i realiteten kopierer EUs utkast, og så skal Norge være fornøyd med at vi avstår suverenitet til ESA i stedet for EU. Dette er et slags spill for galleriet og «alle» vet det.
Dette er heller ikke siste gang denne problemstillingen kommer opp: Norge stilknytning til EUs ulike byråer på områder som energi, statsstøtte og telekommunikasjon m.m. står i kø for å finne en akseptabel formel for inkorporering. Og hva er alternativet?
Ikke overraskende mener Europabevegelsen at et norsk medlemskap i EU med full representasjon og politiske rettigheter er det alternativet som best ivaretar våre nasjonale interesser og demokratiske legitimitet.
EFTA ivaretar kun våre økonomiske interesser, ikke våre demokratiske. EFTA er, sammenlignet med EU, enten inkompatibelt eller utdatert når de mest sentrale og akutte europolitiske utfordringene må løses, og det hele forbigås i stillhet på EØS-toppmøtene. I EFTA er det handel som trumfer demokratiet.
Kirsti Methi
Europabevegelsen
