Har Arbeiderpartiet fått en ny EØS-politikk?

Arbeiderpartiet la nylig frem sin nye arbeidslivspolitikk. I etterkant er det nødvendig å be partiet klargjøre om de har endret holdning til EØS-avtalen.

Av Irene Johansen, nestleder i Europabevegelsen og leder av Europabevegelsens arbeidslivsutvalg. Innlegget var først på trykk i Klassekampen, onsdag 3. august.

Europabevegelsens nestleder Irene Johansen.

Fra å ha vært tydelige på at EØS-avtalen skaper trygghet for økonomi og arbeidsplasser og har tjent Norge godt, er det nå flere punkter i den nye arbeidslivspolitikken som kan peke i en annen retning.

Når de for eksempel sier at det er EØS-utvidelsen i 2004 som har endret norsk arbeidsliv, og understreker at «dersom det oppstår motstrid mellom våre ambisjoner for et trygt og seriøst arbeidsliv og nye pålegg fra EU, vil hensynet til norske arbeidstakere være det viktigste for Arbeiderpartiet», er det en ny retorikk fra Arbeiderpartiet. Innebærer dette en ny politikk på EU/ EØS?

I en tid der enkelte tar til orde for å si opp EØS-avtalen må Arbeiderpartiet være dens forsvarer. Istedenfor å bidra til å skylde på EØS-avtalen for de problemene vi har i arbeidslivet, må Arbeiderpartiet ta ansvar for å utvikle nasjonal politikk.

Det er ingen tvil om at vi har problemer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i norsk og europeisk arbeidsliv. Etter at østeuropeiske land ble medlemmer av EU og EØS-avtalen i 2004, har vi fått flere arbeidsinnvandrere til Norge. Det er bra, for vi trenger flere hender i arbeidslivet i Norge!

Samtidig vet vi at arbeidsfolk fra andre EØS-land får lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår enn norske arbeidsfolk som utfører de samme jobbene. Dette truer lønns- og arbeidsvilkårene generelt i norsk arbeidsliv og gir skjev konkurranse om jobbene.

Enkelte hevder at det er EØS-avtalen som har skylden. Men EØS-avtalen er klar på at arbeidstakere skal ha like vilkår på tvers av grensene i EU/ EØS når det gjelder sysselsetting, lønn og andre arbeidsvilkår. Der EU tar ansvar for arbeidslivet, er det ut fra minimumsstandarder.

Så hvor butter det? Agendas notat «Handel, globalisering og det norske arbeidslivet» påpeker at Norges handlingsrom er stort, men i liten grad har blitt utnyttet. Norske politikere har alle muligheter til å utforme nasjonal politikk på arbeidslivsområdet, så hvorfor gjør de ikke det?

Arbeiderpartiet, resten av venstresida og KrF prøvde før sommeren ut dette handlingsrommet da de fikk flertall for en kraftig innstramming av muligheten for innleie av arbeidskraft. Vi etterlyser flere slike initiativ.

I tillegg etterlyser vi at Stortinget kommer tidligere på banen i viktige EØS-saker slik at man kan påvirke forhandlingene i EU og utnytte handlingsrommet for å sikre den norske arbeidslivsmodellen. De kan begynne med forslaget til Arbeidslivstilsyn som nå er til behandling i EU, som skal bidra til å motvirke sosial dumping.

Les og last ned vårt infoark om EUs foreslåtte arbeidmarkedsbyrå her.