Utvidet handel med landbruksvarer

Foto: Annika Lundh/FLICKR

Hva innebærer den nye landbruksavtalen mellom Norge og EU? Bedre utvalg i butikkhyllene og nye eksportmuligheter for norsk mat, blant annet potetchips, lammekjøtt og cider.

I utgangspunktet er handel med landbruksvarer ikke del av EØS-avtalen. Likevel tilsier artikkel 19 at Norge og EU jevnlig skal gå gjennom vilkårene for handelen med landbruksvarer. Målet er en gradvis liberalisering av handelen mellom de to partene. Forhandlingene skal i henhold til artikkel 19 skje innenfor rammen av partenes landbrukspolitikk. Reduksjoner av handelshindringer skal være gjensidig fordelaktige.

Etter lange forhandlinger ble Norge og EU enige om en ny avtale som utvider handelen med EU på landbruksprodukter, hovedsakelig mat. Den ble godkjent av Stortinget fredag 16. juni. Kort fortalt vil kvotene økes på felter der det allerede er tollfri handel. I tillegg er det opprettet noen nye tollfrie kvoter på varer det ikke har vært før. Virkningene vil trolig ikke tre i kraft før 2019.

Norsk eksport til EU

Norsk eksport av landbruksvarer til EU øker. Vår totale eksport av landbruksvarer til EU var rundt 6,5 milliarder kroner i fjor. Det er en økning på tre prosent i forhold til 2015. Utviklingen var svært positiv for bearbeidede landbruksvarer.

Den nye avtalen gjør det lettere for norske produsenter å selge varene sine i Europa. Det gjelder både…

1. PROTEINPULVER. Norge har fått to nye kvoter på mysepulver, som brukes i mat, og høyproteinkonsentrat av myse som brukes i sportsdrikker. Degge er restene etter osteproduksjon. Tine eksporterer 3000 tonn proteinpulver i året, hovedsakelig til USA. Nå åpner det seg nye markeder for slik eksport også til europeiske land.
2. FJØRFE. Avtalen forbedrer markedsadgangen for kjøtt fra fjørfe der det er eksportbehov, eksempelvis kyllingvinger  og -klubber.
3. KJØTT. EU åpner tollfrie kvoter for  konservert kjøtt, eksempelvis spekemat og hermetikk. I tillegg vil EU slå sammen de eksisterende kvotene lam og tørket kjøtt til en ny tollfri kvote, noe som gjør kvoten mer fleksibel for norske eksportører. I Norge produseres det mer lammekjøtt enn det spises. Det er stor overproduksjon og hele 1500 tonn ligger på lager. Det gir store muligheter for økt eksport. Flere norske produsenter av spekemat holder så høy kvalitet at det er økt interesse for de norske skinkene i Sør-Europa.
4. CHIPS. Norske produsenter av potetchips har den senere tid eksportert mer enn den eksisterende kvoten på 200 tonn inn til EU. Kvoten økes derfor til 350 tonn.
5. CIDER. Fermenterte drikkevarer, for eksempel cider, har lenge har EU hatt bedre markedsadgang inn til Norge enn omvendt. Den nye avtalen gir tollfri markedsadgang som gjør at norske produsenter av cider kan konkurrere med tilsvarende svenske, britiske og franske produkter.
6. BLOMSTER. Visse typer avskårne blomster kan nå eksporteres tollfritt til EU. Opp til en verdi av 500.000 euro, altså rundt 4,7 millioner norske kroner.
7. DYREFÔR. Den nye avtalen innebærer også tollfrihet inn til EU for visse råvarer til dyrefôr, der norsk eksport møter tollsatser i dag.
8. HESTER. Levende hester kan nå både importeres og eksporteres uten tollavgifter.

Norsk import fra EU

Vi importerer stadig mer mat fra EU. Import av landbruksvarer fra EU utgjorde i 2016 om lag 40 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på ni prosent fra året før.

Den nye avtalen innebærer at norske matbutikker kan ta inn flere produkter i hyllene. Det gjelder blant annet ost, storfekjøtt, kylling, skinke, pølse, andebryst, ribbe.

1. OST. Vi importerer over 11.000 tonn ost fra EU hvert år. Den tollfrie kvoten er på drøyt 7.000 tonn. Det importeres således et betydelig kvantum ost til Norge utenfor kvoten. Importstatistikken viser at det ble importert mer enn 4 000 tonn ost fra EU til ordinær tollsats i 2016. Den tollfrie kvoten økes til 8.400 tonn. Det er ikke forventet at total import vil øke, men at mer av osten som importeres slipper å tollbelegges, noe som gir billigere ost til forbrukerne.
2. KJØTT. Norge produserer ikke nok storfekjøtt som etterspørres. Derfor utvides denne kvoten. Storfekjøttkvoten gjelder for hele/halve/kvarte slakt, og ikke for beinfritt kjøtt som biffer og fileter.
3. JULERIBBE. Fra 2010-2015 har tollsatsen på svineribbe blitt satt ned før jul fordi etterspørselen er meget høy og norske produsenter ikke klarer å levere nok ribbe. Derfor åpnes det opp en ny importkvote som kun vil gjelde i desember. Dette sikrer at nordmenn får tak i svineribbe til jul.