Fryktens kontinent

Fryktens kontinent er ikke en beskrivelse av dagens Europa, kort tid etter terroren i Brussel. Det er den norske tittelen på en bok som lanseres om vel en måned og som beskriver EUs tilblivelse i tiåret før EF-traktaten ble underskrevet for 69 år siden, 25. mars 1957 i Roma.

Boken, som er skrevet av spanske Victoria Martin de la Torre, beskriver hvordan noen få, sentrale politikere fra EUs såkalte kjerneland klarte å transformere et Europa preget av hat, hevn og frykt til et kontinent preget av frihet, håp og fremtidstro. Dette er fortellingen om hvordan EU ble til for snart 70 år siden gjennom at noen få politikere hadde en visjon om å skape varig fred i Europa. Det var personligheter som Robert Schumann, Jean Monnet, Konrad Adenauer, Alcide de Gaspari og Paul-Henry Spaak, for å nevne noen av de sterkeste pådriverne.

For å få til fred, var det ikke bare nødvendig å tenke nytt rent statsvitenskapelig. Det var først og fremst nødvendig å skape tillit mellom statsledere og nasjoner. Europeerne ble, etter mange og grusomme kriger, nødt til å begynne å stole på hverandre for å skape politiske løsninger på felles problemer. I boken er det slående hvor mye de mellommenneskelige relasjonene mellom statslederne betydde for å få til det som først ble Kull- og stålunionen, dernest det Europeiske Fellesskap og i dag den Europeiske Union.

I dag ser vi et EU dominert av sterke institusjoner og et velutviklet felleseuropeisk regelverk, men der grunnleggende verdier og samholdet i unionen er utfordret av økonomisk stagnasjon, migrasjon og en økende euroskeptisk opinion. Nasjonalisme og ekstreme politiske holdninger vinner på nytt terreng i Europa og er ofte drevet av frykt. Frykt skaper mistillit og kan trigge hastige politiske beslutninger som ikke nødvendigvis er de beste om mest konstruktive svar på utfordringene.

Så hvordan møte europeernes økende frykt for velferd og trygghet og samtidig opprettholde et kontinent preget av åpenhet og frihet for alle? Hvem er Schumann og hva er Monnet-metoden som passer dagens utfordringer?

Det er ingen åpenbare eller lettvinte svar på Europas utfordringer, men at EU må sitte i førersetet for å sikre felleseuropeiske løsninger er hevet over enhver tvil. Tross en økende EU-skepsis, er paradokset at et flertall av europeerne likevel ønsker felleseuropeiske løsninger ikke minst i møtet med utfordringer som migrasjon og terrorisme.

Dagens EU-lederskap må mobilisere all politisk kraft og mot som skal til for å finne nye og bedre felleseuropeiske løsninger som både bidrar til å overvinne frykten og som konsoliderer EUs grunnleggende samfunnsmodell basert på demokrati, menneskerettigheter og rettstat. Europeisk samarbeid fremstår viktigere enn noen sinne etter angrepet på det symboltunge Brussel.

Og sist, men ikke minst må Europa begynne å jobbe med å skape tillit mellom oss europeere og «de andre» som har funnet veien til Europa. Suksesshistorien EU har tiltrukket mange på søken etter et bedre liv med økt velstand og frihet. I dag vet vi at Europa også har produsert terrorister som har som mål å bryte ned det som møysommelig har blitt bygget opp i 70 år. Det kan vi ikke la skje og vi må ikke la frykten ta Europa!

Kirsti Methi
Generalsekretær
Europabevegelsen