Første stikk til EU

Fredag morgen kom EU og Storbritannia endelig til enighet om første del av utmeldelses-avtalen. EU har i stor grad fått gjennomslag for sine synspunkt.

Statsminister Theresa May og kommisjonspresident Jean-Claude Juncker på pressekonferanse i Brussel. Foto: Number 19, Flickr CC.

I denne runden er de hovedsak tre ting partene har forhandlet om:

– EU-borgeres rettigheter i Storbritannia og briters rettigheter i EU:

Fra EUs side har det hele tiden vært viktig at de tre millioner EU-borgerne som bor i Storbritannia ikke mister rettigheter de har opparbeidet seg i landet. Det har de nå sikret. Det samme gjelder for Storbritannias borgere som lever i EU-land.

– Grensen mellom Nord-Irland (Storbritannia) og Irland (EU):

Et vanskelig, og ikke minst følsomt, spørsmål har vært hvordan grensen på den irske øya skal se ut den dagen britene går ut av EU. Irland vil fremdeles være et EU-land, mens britiske Nord-Irland ikke lenger vil være det. Det gjør grensen mellom de to til en yttergrense for EU.

I dette spørsmålet har EU gitt fullmakt til Irland. De har krevd at grensen skal være like åpen som den er i dag, hvor folk fritt kan bevege seg frem og tilbake.

I Nord-Irland fryktet de pro-britiske unionistene, som statsminister Theresa May er avhengig av for å ha flertall, at den foreslåtte løsningen ville distansere dem fra resten av Storbritannia, og knytte de nærmere Irland. Dette førte til brudd i forhandlingene tidligere i uken. Irland-spørsmålet har dermed vært det siste momentet som måtte avklares før man kunne si seg ferdig med runde én.

Løsningen blir nå en litt utvannet versjon av det tidligere forslaget. Språket er justert slik at unionistene i nord kan leve med det og Theresa May garanterer at det blir en «myk» grense.

– Summen Storbritannia skal betale EU:

Det var lenge en dragkamp over hvor mye penger Storbritannia må ut med i det såkalte skillsmissoppgjøret. Til slutt fikk EU mer eller mindre viljen sin, og beløpet antas å være et sted mellom 40 og 60 milliarder euro, til skrekk og gru for brexit-forkjempere.

Veien videre

Nå er partene altså ferdig med første runde, og kan bevege seg over til runde to. Her skal de bli enige om overgangsordninger og en ny handelsavtale. Det er ingen grunn til å tro at det vi bli noe lettere enn hva det har vært til nå.

Overgangsperioden er tiden når Storbritannia slutter å være medlemsland, men fortsetter å være med i det indre marked og tollunionen. Storbritannia skal etter planen være ute av EU 29. mars 2019. Britene har foreslått at overgangsperioden skal strekke seg over to år, men dette gjenstår det å bli enige om.

Videre må de også bli enige om i hvilken grad, om noen, Storbritannia skal være tilknyttet EUs indre marked. Den virkelige nødt å knekke her er fri bevegelse for arbeidere. Å begrense dette var et av hovedargumentene til de som ønsket EU-utmeldelse.

Så gjenstår det å se om de rekker å få på plass en avtale i mars 2019.